mine bort med gode ord — hentet kurven med alt småtøiet, satte sig hos mig, tok frem plagg ekter plagg og 10, for de var så ørsmå. «leg takket bain ikke nok
Da jeg kjente det komme, den natten, var det gledesismerter jeg kjente — endelig, endelig! Og da jeg satt noB Just i bilen og kjørte til føde hjemmet, syntes jeg alt var med oss. Den varme augustnatten, den kjente lukten av sot og brent jern, byens egen, som kom inn gjennem åpne ruter. Daggryet over løyet på de unge trærne — og til «lutt rosene som hang ut over muren rundt direk tørens villa, de lyserøde, de hvite, de mørke, hundre vis av små barnslige roBeklaBer inellein lange blad ranker. Synet av dem fulgte mig som en lykke hilsen helt inn i det fremmede huset, hvor jeg måtte skilles fra ham. Han Bnu66e Big i 6fjren og 8a: «kal tele grakere etter 6in mor, Bkal ikke gleinine 6et — og matte «mile og vinke til baiu, 82 elendig jeg var. Han var 8a beBluttet, 8a belteinockg i pinene, ban ogBa Bkul6e g^ennein noe, ikke bare . . . va jeg vaknet i 6en Binale «engen, i Het bMe ruininet lneH de nakne veggene . . . busket en Belßoin, bla tlainine. vet var luen 80in ba66e reißt Big veH Bi6en av mig, 6a jeg la pk benken i i^deruininet, Bpiritußen 6e ten6te over alle 6e blanke inßtruuientene pa metallborset. 3trakß 50
