Side:Kvinnen og den svarte fuglen.pdf/57

mannen hennes — han satt urørlig ved sengen med de mørke skomakerhendene pk knærne, hørte på henne og mumlet: Det blir vel en råd, Stina. — Det var om kvelden, efter det første besøket hans, hun snudde sig mot oss og sa, høit og sterkt: Ja, åssen vi steller oss! Dem kan gjerne spørre å det skal være godt for, barna. Da var det Maya svarte med den myke, rike røsten: Det er en velsignels, fru Andersen. Vi ikke tro det, vi ikke vet det, vi bruke meget tåre, men når de legge det i armen våres er dem glemt. For vi er velsignet. Og du og jeg si det til barnet alle dager og da fryse det aldri. Orliene nenneB n^alp vel ikke 6en Blitte moren og arbeiliBkvinn6n. nun kain over til 088 ekter 6ein, na66e kan nen6e ine6li6ennet ine6 ukorBtan 6en vkr — gav o»8av all ertaringen Bin, i barnestell og barn6Bvk6oininer, reiBte Big pk albuen og pekte ine6 en kroket tinger, inenB nun lorinante o<BB til tklino6, til v6invkbet, advarte 08,8 mot k vente lor ineget, tro lor go6t. bsilrte pk berme, men Dertet mitt var bo« I.itt ekter litt Bk^nte 6et nk vet: var alene ine6 barnet Bitt, nun Bkul6e reiB6 n^ein ine6 nam til Bitt eget lan6, V3ere bk6e mor og lar og forarger lor gutten Bin. Og elBke nam 80IN elBket inine. lk vkken lenge, 6i836 Kvel6en6, Kun6e ikke 80V6 kor lykke. bankene inine 6rog utover, krem over. 'lil inillionene «om bar et barn i «iq, til 6em 55