Side:Kvinnen og den svarte fuglen.pdf/58

som skulde føde, kanskje i denne selvsamme timen, til alle dem som stod midt i barneflokken Bin. Jeg vilde sprenges av fryd — jeg var blitt en av dem, jeg var utvalgt, jeg også kunde gi kraft til det veldige, som er jordens liv — jeg var med. Jeg tenkte på markene som grønnes under men neskehender, på hjemmene som reises av dem — på blomster, frukter og dyr, som vernes av dem. Flyene, automobilene, maskinene som skapes av dem, blev kjære for mig, som de var det for Just. Alt vakkert kom til mig, sett og lest, malerier og dikt, gavene jeg selv hadde fått og som skulde bli barnas. Og Ia og tenkte pa KvinneneB innBatB — «om et Bpinn av UBvnlige, men a 8a «terke trklier Bvnt6B 6en var. Uten 6en ingen ver6en. NuBBtellet, barnestellet, barmli^ertiglietzarbeiliet — alle tuB6Nkne i blemmene, pa Bvk6NUB6ne, i kabrik kene, pa kontorene, var nZer mig, <1e na<l6e nap og lengsler «om mine, vi var en B^Bkenk^elle, og vi bar Horten pa Bkullirene vare og eide «t^er nene over 088. ball lic nettene. Lad til «elve livet, om styrke og evne til kallet, sa en 6ag Kun6e ta Bitte «om gammel og terllig og 8e ba^/laH liv tollie sig ut, lik nytt l^iv pa treet, som «kullie BUB6 alltid Bt^rre, alltid rikere, med me? godbet og K^Zerligbet og «k^nnnet. Vite at 8k liten var, nådde V3ert med pa det «tore .... 56