Side:Leo Tolstoi.djvu/145

Denne siden er korrekturlest

gediers tid, sterke anfegtelser av en etisk puritanisme, som gjorde motsætningen mellem moralsk lys og skygge altfor uformidlet og skarp. Og det ikke mindst i „Kong Lear“, et verk, som Tolstoi betragter løsrevet fra dets sammenhæng i Shakespeares utviklingsgang.

Alt i alt er Tolstois avhandling om Shakespeare svak; men dog ikke uten geniale lysglimt og som et verk av en 78-aarig olding ikke at foragte. I hans angrep paa et parasitisk element i kunsten er han endog noget av en banebryter, — selv om han i sin blinde iver ofte render panden mot væggen, eller mot endnu sterkere pander, som Shakespeare’s, og neppe slipper fra sammenstøtet uten varige ar og skrammer.