viklet sig i Europas nytid, delvis som en arv fra den store oldtid, og som med alle sine mangler har frigjort arbeiderne fra livegenskap og bidraget til i det store og hele at løfte dem i veiret, — dette system er efter mit skjøn endnu ikke paa langt nær „ut-eksperimenteret“. Dets styrke ligger i den „frie kappestrid“ (free competition) mellem evnerike og ærgjerrige og foretagsomme individer om at sætte store økonomiske foretagender i gang; men dets svakhet er at de menige arbeidere hittil som regel ikke har kunnet føle bedriften i høi grad som sin og i dens fremgang se en væsentlig del av sit livs maal og av sin lykke. Det svakeste punkt i fagforeningernes politik, avslakningen i arbeidets intensitet eller tempo, maa sees i forbindelse med en svakhet i selve arbeidets organisation fra chefernes side. Det viser sig nemlig, at hvor usedvanlig begavede og høisindede chefer, som brødrene Lever i Port Sunlight, eller Rowntree i York og Cadbury i Bournville, ad en eller anden vei gjør arbeiderne levende interessert i bedriftens vekst, der arbeider man med en øket glæde, kraft og intelligens.
Arbeidsglæde, ved siden av materiel arbeidsløn, er noget som hører naturlig med til en rationel organisation av arbeidet.
Det gjælder utrættelig at opsamle erfaring for litt efter litt at finde lovene for det økonomiske livs sundhet og vekst. De menneskelige, av staten givne, love vil før eller senere maatte rette sig efter de „uskrevne love“ som er gjemt i selve menneskenes og tingenes natur.
Hvis stats-økonomi og kulturvidenskap hadde været saa langt fremskredne discipliner som fysik og kemi, vilde veien sandsynligvis i det store og hele ha ligget nogenlunde klar. Men endnu har vi ikke nogen anerkjendt opbygning av en generel samfunds- og kuturvidenskap (som professor Marshall fremhævet i sit store verk Principles of Economics). Ikke desto mindre er selvfølgelig den av de ypperste stats-økonomer samlede erfaring av uvurderlig værd. Ingen social-politiker kan undgaa at bli noget av en social kvaksalver, hvis han ikke med al sin evne forsøker at gaa i skole hos nutidens høiest utviklede social-økonomi og samfundsviden-
