Side:Martyra.djvu/145

Denne siden er korrekturlest


Samfunde er i opløysing, i ein overgangstilstand. Det held paa aule seg op fraa den eine organisasjonsforma til den andre. Aa dette andre er kje bugta av ein cirkel, helder ikkje teori om drauma som ikkje læt seg jenomføre. Den nye organisasjonen er den naturlege avkomlingen av den noverande. Det er kje metafysisk snik-snak, men ein slags Herkulus som drap ormen endaa han va berre baane. Ja, det kapitalistiske systeme er far aat socialismen! Kapitalismen syner, at sosialismen kan praktiseras, aa skaffa alt som trengs til eit aalment sambruk. Den tenkjande sosialisten ser paa alt det som hender som eit natuiiegt resultat av tilstande som er eller hev vore. Han ber ikkje personlegt hat til kapitalisten; veit forvæl, at ein handling skjer ikkje ved hans eller henna frie val aa vilje, men etter aalmenne sosiale love: vilkaara si magt.

Sosialismen lærer at maskinene, samferdsmidlane o. s. v. er resultat av heile samfundsstræve, det framfarne aa det noverande, aa at dei derfor med rette maa vere samfundseigedom; aa paa same vis jora, gruvene aa alle natur-lunnende. Derav fyl, at dei som hev lagt dette under seg med urette, om enn lovmedhaldigt, dei maa verte ekspropriera av samfunde. Monopolistane er komne so langt med aa ekspropriere massen, at ekspropriasjon av ekspropritørane hev vorte ei absolut nødvendigheit, ein handling som samfunde si sjølophaldingsdrift vil