Side:Nansen,Fridtjof-Fram over Polhavet I-1942.djvu/100

Denne siden er ikke korrekturlest

høiere enn dem vi tidligere hadde sett, og bestod av flere fjell og bergskråninger. Der var også små breer eller snefonner, og fjellformasjonene viste tydelig spor av is- og sne-erosjon; dette var især tilfellet på den største av dem, hvor der endog var mindre daler, fylt med sne.

Den 26. august heter det: «Her er en velsignelse av ukjente øer, så en næsten kan bli ør i hodet av å forsøke å holde rede på dem. Om morgenen passerte vi en klippe-ø, og innenfor den så jeg to andre.[1] Derefter var det et land eller øer lengere i nord[2]; enda flere så vi i nordøst. Vi måtte vende klokken 5 om eftermiddagen for to større øer, som vi ikke torde gå imellem for mulige grunner. De var avrundet som de andre, men nokså høie.[3] Nu holdt vi østover igjen med fire øer og to mindre holmer utenfor. Innenfor oss var det en rekke flate øer[4] med bratte skrenter ved stranden. Farvannet var her mindre trygt. Vi opdaget en gang om kvelden plutselig at store stener stakk op over vannet mellem noen isflak tett ved oss om babord, og tvers om styrbord var en grunne med strandede flak. Vi tok loddskudd, men fant over 40 meter.»

Jeg tror dette må være tilstrekkelig til å gi et begrep om denne kysts natur. Den har en skjærgård som visstnok ikke kan sammenstilles med den norske, men som allikevel neppe kan påvises utenfor andre kyster enn dem hvor der har vært en istid, og som derfor styrket den tro jeg hadde, at en tidligere istid har utbredt sig også over denne del av jorden. Usiktbart vær og de mange øene gjorde at vi ikke kunde gå nær inn under land og hindret oss fra å se kysten på så nært hold at vi kunde danne oss noe sikkert begrep om dens form og natur. Men det lille jeg så var nok til å gi mig visshet for at kystlinjens form i ganske vesentlig grad avviker fra den vi kjenner fra kartene; den danner en betydelig mere buktet linje enn den som er fremstillet. Flere ganger trodde jeg også jeg så munninger av dype fjorder, og fikk oftere mistanke om at det var et typisk fjordland vi

hadde innenfor oss, om enn fjellene var forholdsvis lave og avrundet.

  1. Clements Markhams Øer.
  2. Ringnes’s Øer.
  3. Mohns Øer.
  4. General Tillos Øer.