Denne siden er ikke korrekturlest
av kroppen; og duken – ja heldigvis, slikt noe har vi ikke. Kort sagt, en kullsjau er en oplevelse så mørk og trist som det kan tenkes i disse lyse omgivelser. Det er enda godt at vi ennu har nok av vaskevann; det kan vi finne i hver pytt her ute på flakene; så der er da håp om at vi én gang kan bli rene igjen; – og så blir vel kanskje dette siste gangen vi har slik sjau her ombord.
«Mandag den 25. september. Fastere og fastere. Vakkert stille vær, 7 graders kulde i natt; vinteren begynner å komme. Hadde besøk av en bjørn, som imidlertid fjernet sig igjen før noen fikk skutt på den.»
