Side:Nansen,Fridtjof-Fram over Polhavet I-1942.djvu/129

Denne siden er ikke korrekturlest

noteblader av sink til orgelet, en splinterny opfinnelse av ekspedisjonens leder. Så måtte elektrikeren efterse og rense akkumulatorbatteriene, som holdt på å fryse. Da så endelig vindmøllen var ferdig opsatt, måtte en rett som det var stelle på den, vende den efter vinden, og når det tok på å blåse for sterkt, op og reve mølleseilene – det var ikke nettop noe søtt arbeide i vinterkulden, der blev mange pust i nevene og gnidninger av nesetuppene før en kom ned igjen.

Av og til hendte det jo også at «Fram» måtte pumpes. Dette blev ellers mindre og mindre nødvendig efter hvert som vannet frøs omkring henne og i skibssidene. Efter desember 1893 blev derfor pumpene ikke rørt inntil juli 1895. Den eneste merkbare lekkasje var i den tid akter i maskinrummet; men også her var det en ubetydelighet; det var bare noen få pøser is som hver måned blev hugget løs av skutebunnen og heist op.

Til disse forskjelligartede arbeider kom imidlertid de videnskapelige observasjoner som det viktigste av alt; de optok en god del av oss. De vidløftigste av dem var naturligvis de meteorologiske, som skulde tas dag og natt hver fjerde time, ja for en vesentlig del av tiden endog hver annen time. De holdt stadig en mann, tildels to, i arbeide om dagen. Det var Scott-Hansen som hadde hovedtilsynet med denne avdeling; til fast assistent hadde han Johansen, som ved juletid 1894 blev avløst av Nordahl. Om natten tok vaktmennene disse observasjoner. Omtrent hver annen dag, når det var klarvær, hadde også Scott-Hansen med assistent å ta de astronomiske stedsbestemmelser. Det var sikkerlig det arbeide ombord som blev fulgt med størst interesse av alle ferdens deltagere, og det var ikke ualmindelig at Scott-Hansens lugar under utregningen av observasjonene var beleiret av uvirksomme tilskuere som bare ventet på å få høre resultatet – om vi siden siste observasjon var drevet nord- eller sydover, og hvor langt. Stemningen ombord avhang for en vesentlig del av de resultater.

Enn videre måtte Scott-Hansen med visse mellemrum ta observasjoner for å bestemme de magnetiske konstanter i disse ukjente egne. Disse observasjoner blev den første vinter utført i et telt som var særlig konstruert for øiemedet, og som snart blev opsatt på isen; det følgende år fant vi det dog mere hensiktsmessig og behagelig å bruke en stor snehytte som vi bygde for dette formål.