vanskelig finne en fyldestgjørende forklaring, iallfall ikke på nordvesten. Men om nu Franz Josefs Land skyter ut øst- eller nordover, eller sammenhengende ø-rekker strekker sig i den retning fra Franz Josefs Land? Det er jo aldeles ingen umulighet. Østerrikerne fikk fremherskende nordøstlige vinder straks de kom langt nok nord; vi får nordvestlige. Skulde kjernen av landmassene ligge i nord, midt imellem vår meridian og deres? Jeg har så vanskelig for å tro at disse merkelig kolde vinder fra nord skulde kunne dannes bare over et isdekket hav. Ja var der så sant et land, og vi hadde tak i det, da var alle sorger slukt.»
«Lørdag den 10. mars. Snoren viser nordlig drift; nu i eftermiddag har det også begynt å lufte svakt fra syd. Som vanlig hjelper det å skrive mismotet av sig. I dag er jeg igjen lett til sinns, og kan hengi mig til lykkelige drømmer om et stort høit land i nord, med fjell og daler, hvor vi kan sitte under fjellveggen og bake oss i solen, og se våren komme; over innlandsisen farer vi så frem like til polen.»
«Søndag den n. mars. Skitur nordover, ÷ 50° , og over 3m. vind fra NNO. Likevel kjentes det ikke synderlig koldt. Det var bare litt slemt for maven og lårene, da ingen av oss hadde vindbukser[1] på, og ikke var klædd anderledes enn vanlig: almindelige bukser og under bukser av ull, og på overkroppen enten en skjorte og en ulveskinns pels, eller også en almindelig ulldrakt med en lett selskinnstrøie over. For første gang i mitt liv frøs jeg på lårene, især like over kneet, og på kneskallen; det samme var tilfellet med de andre, – vi hadde da gått en lang stund mot vinden. Vi gned benene litt, til de blev varme igjen; men hadde vi gått lengere uten å legge merke til det, kunde vi nok ha fått noen stygge forfrysninger. Ellers kjente vi ikke det minste til kulden, og jeg er overbevist om at en 10–20 eller tilmed 30° lavere slett ikke vilde vært så forferdelig. Det er merkelig hvordan følelsen forandrer sig. Hjemme synes jeg det er surt bare jeg går ut i noen og tyve graders kulde, selv om været er stille. Her synes jeg ikke det er koldere når jeg springer op uten å ta på mig noe i ÷ 50° , til og med i vind. Når en sitter i en lun stue hjemme, har en gjerne
overdrevne forestillinger om hvor fryktelig kulden er. Den er slett ikke
- ↑ Så kalte vi noen lette bukser av tynn tett bomullsduk, som vi brukte til beskyttelse mot vind og sne.
