«Torsdag den 15. mars. Imorges var det ÷ 41,7°, kl. 8 i kveld er
det ÷ 40,7°, og midt på dagen var det litt varmere: kl. 12 ÷ 40,5°,
og kl. 4 eftm. ÷ 39° . Det ser næsten ut til at solen begynner å få
makt.
Underlig med de hundene. Nu i kveld svetter de visst inne i husene igjen; for en fire fem av dem ligger utenfor eller på taket. Ved 50° kulde krabber likevel de fleste inn, og legger sig gjerne tett sammen også inne i huset. Da vil de også nødig gå tur; de ligger alle sammen helst i solen i le av skuten. Men nu synes de nok det er så mildt at det er hyggelig å gå igjen; for idag var det ikke vanskelig å få dem med.»
«Fredag den 16. mars. I den siste tid har Sverdrup holdt på med å sy seil til skibsbåtene. Der var litt sydvestlig vind i formiddag, og så prøvde vi et av disse seilene på to sammenbundne kjelker. Det går utmerket å seile på den måten; det trenges ikke store vindpustet før det glir avsted, og det vilde bli en ypperlig hjelp, skulde en gå over isen hjem.»
«Onsdag den 21. mars. Endelig kommer da reaksjonen med sydøstlig vind og sterk drift nordover igjen. Jevndøgn er gått, og vi er ikke en grad nordligere enn siste jevndøgn. Jeg undres på hvor næste jevndøgn vil finne oss. Blir det sydligere, er seiren uviss; blir det nordligere, er kampen vunnet, om det så kan vare lenge. Jeg håper på sommeren; den må bringe en forandring.»
«Skjærtorsdag den 22. mars. Sterk sydøstlig vind fremdeles; vi driver godt nordover. Motet stiger. Det hviner i riggen over oss; det er som seirens susning gjennem luften. – I formiddag fikk plutselig en av hvalpene sterke krampeanfall; fråden stod av munnen, den bet som rasende til alle sider. Det endte med stivkrampe, og vi bar den ut på isen. Den hoppet bortover som en padde, med stivt utstrakte ben, hals og hode rett til værs, og ryggen krummet som en sal. Jeg var redd for vannskrekk eller en annen smittsom sykdom, og skjøt den på flekken. Det var kanskje noe overilet; smitte kan vi vel vanskelig ha nu. Men hvad kunde det være? Var det epilepsi? Her forleden dag skremte en av de andre hvalpene mig ved å fare rundt og gjø som en gal oppe i bestikklugaren, og til slutt gjemte den sig nede mellem en kasse og veggen. Det samme har de andre sett også. Men efterpå
