dog mest en forfengelighetssak. «Elsk sannhet mer, og seier mindre!»
Jeg ser på Eilif Peterssens «Granskog», og er selv i granskogen igjen. Så vidunderlig vakker den er nu i våren, med sin halvlyse tungsindige stillhet inne mellem de høie stammer. Jeg kjenner den våte mosen som foten synker bløtt og lydløst ned i; det drypper vått fra sneflekkene, vårbekken med sitt brungule vann skummer og synger nedi kløftene og mellem stenene, det dufter av mose og barnåler, og over en, mot den lyseblå himmel, vugger granenes mørke topper sin evig susende lengsel i vårvinden; i deres ly folder sjelen sig fryktløs ut og svales av skogens dugg. Du alvorlige granskog, barndommens eneste fortrolige, hos dig lærte jeg naturens dypeste toner, dens tungsinn, dens villhet. Du gav sjelen farve for livet .... Alene, langt på skogen, ulmende glør efter et bål ved det stille mørke tjern, ovenover den dystre natthimmel, – hvor en var lykkelig, alt en eneste stor harmoni!»
«Torsdag den 29. mars. Det er merkelig hvad det har gjort å få dagslyset her ned igjen. En får rent følelsen av at det virkelig er morgen, når en tørner ut til frokost nu og ser dagen stråle ned gjennem rutene i skylightet.
Vi er flittige her ombord. Vi syr seil til båter og kjelker; vindmøllen skal også få store nye seil nu, så den kan gå i all slags vær. Vi smier kniver, bjørnespyd, som vi aldri får bruk for, bjørnesakser, som vi ikke får bjørn i, økser og meget annet likeså nyttig. For øieblikket har vi stor treskofabrikk, og en nyoprettet spikerfabrikk. De eneste aktieeiere i dette foretagende er Sverdrup og smeden Lars, «Storm King» som han kalles, fordi han alltid kommer som et hardt vær. Produktet er utmerket og får rivende avsetning, da alle våre småspiker til kjelkebeslag er opbrukt, og vi nettop nu har det svært travelt med å legge nysølvbeslag under kjelkemeiene. Dernæst er her en skibindingsfabrikk, et snekkerverksted, og et blikkenslagerverksted som for øieblikket er optatt med lampereparasjoner. Så har doktoren – av mangel på patienter – åpnet et bokbinderi, som blir flittig benyttet for «Fram»s bibliotek; enkelte bøker var blitt sterkt medtatt, sånn som «Gjest Bårdsens Liv og Levnet» og andre som stod i særlig høi kurs. Fotografisk atelier er her også og meget annet. Størst omfang har ellers dagboksfabrikken antatt; i den arbeider hver eneste mann ombord.
