Side:Nansen,Fridtjof-Fram over Polhavet I-1942.djvu/274

Denne siden er ikke korrekturlest

var slett ikke noe skremmeskudd: han hadde tatt «Isbjønn» for en virkelig bjørn, og skjøt ærlig og redelig bom på den.»

«Tirsdag den 21. august. 81° 4,2' n. br. Merkelig hvor liten forandring; vi driver litt nord og litt syd, og blir omtrent på samme flekken. Men – jeg tror, som jeg har trodd fra før vi reiste, at vi skal bli borte i tre år, eller rettere tre vintrer og fire somrer, hverken mer eller mindre, og omtrent to år fra denne høst skal vi være hjemme.[1] Vinteren som kommer vil nok kjøre oss videre igjen, om også smått. Den begynner alt å melde sig; i natt var det fire graders kulde.»

«Søndag den 26. august. Det er næsten som vinteren er kommet; kulden holder sig gjennemsnittlig mellem ÷ 4° og ÷ 6° siden torsdag. Skiftingene i temperaturen er små her oppe, så det er vel å vente at det blir en jevn synking herefter, skjønt det ellers er lovlig tidlig. Alle dammer og råker er dekket av is, så de alt igår bar en mann, selv uten ski. – Jeg var ute en skitur både i formiddag og i eftermiddag. Det var deilig føre og god fremkomst overalt. Enkelte råker hadde åpnet sig, eller det hadde skrudd litt, så ny-isen var tynn og buktet sig stygt under skiene; men de bar da oppe; derimot falt et par av hundene igjennem. Det har snedd en del, så det var fin bløt nysne å fare over. Holder det sig som det nu er, får vi et ypperlig skiføre i vinter; for det er ferskt det vannet som fryser i overflaten på råkene nu, og det blir altså ikke noe salt som kan gyve utover med vinden fra ny-isen og ødelegge sneen, sånn som siste vinter. Slik sne med salt i er trå som sand å gå på.»

«Mandag den 27. august. Nettop som Blessing skulde gå fra sin vakt i natt og stod på rekken og så utover, fikk han øie på noe hvitt noe som lå og veltet sig i sneen et stykke unda i sydøst. Så blev det liggende rolig en stund. Johansen, som skulde ha vakten efter, kom nu til, og begge stod og glante. Så reiste det sig – ikke tvil om hvad det var. De fikk begge tak i rifler og krøp frem på bakken; her ventet de rolig mens bjørnen nærmet sig skuten, idet den krysset forsiktig i brede slag mot vinden. Det blåste friskt, møllen gikk i full durende gang; men det imponerte den ikke; det var kanskje nettop den innretningen han vilde undersøke. Endelig var den på råken forut, begge skuddene smalt,

§ Det var nettop årsdagen to år senere at «Fram» kom inn til Skjærvøy på Norges kyst.

  1. Om sommeren hadde vi brukt bestikklugaren på dekket til kabyss, da der var dagslys; dessuten skulde kabyssen nede vaskes og males.