og den stupte på flekken. Det var deilig å få ferskt kjøtt igjen; det er den første bjørn iår. Det vanket naturligvis bjørnestek til middag idag. – Full vinter med snefokk.»
«Onsdag den 29. august. Frisk vind, det buldrer og bruser i riggen der oppe. Unektelig en opkvikkende avveksling. Og sneen driver som midtvinters. Et herlig augustvær! Men det bærer da nordover igjen, og det kan trenges. Igår var vi på 80° 53,5' n. br.
Ikveld stod jeg nede i rummet og arbeidet på min nye bambuskajakk, som skal bli toppunktet av letthet. Pettersen kom tilfeldigvis derned og hjalp mig så litt med noen surringer som jeg nettop holdt på med. Vi pratet sammen. Han syntes «Fram» var et godt sted å være; der manglet en ingenting, og hun var «djefla» til skute; hadde det vært en annen, hadde den vært klemt flat for lenge siden. Men nu vilde han ellers ikke være redd for å forlate henne heller, når han så vi hadde fått stelt til slike greier som disse nye kajakkene, – slike greier hadde nok aldri noen ekspedisjon hatt før, ja ellers også hadde vel aldri noen vært slik rustet for alle muligheter som vi. Men helst vilde han nu komme hjem i «Fram» allikevel. Så falt talen på hvad en da skulde ta sig til når en kom hjem. «Ja, for Deres vedkommende bærer det vel avsted til Sydpolen da,» mente han. – Enn for hans da? spurte jeg; var det kanskje til med striskjorta og havrelefsa igjen? – Å ja, det blev vel det; men jo min santen skulde han ikke ta sig åtte dagers ferie først; det syntes han han trengte efter slik en tur, før det bar til med slegga igjen.»