DEN ANNEN HØST I ISEN
å var da sommeren gått, og den annen høst begynte; men nu var vi
mere herdet i de tålmodighetsprøver som dette liv setter en på, og tiden gikk fort. Jeg for mitt vedkommende var dessuten optatt av nye planer og forberedelser. Jeg har flere ganger hentydet til at vi i løpet av sommeren hadde gjort alt i stand for den mulighet at vi skulde bli nødt til å dra over isen hjem. Seks tomannskajakker var bygget, kjelker var satt i full stand, og alt som skulde være nødvendig av proviant, klær, brensel og annen utrustning var omhyggelig overveiet og utregnet. Men i stillhet hadde jeg også begynt å ordne og ruste mig til den påtenkte ferd nordover. Således hadde jeg, som nevnt, allerede i august tatt på å lage en enkeltkajakk med skjelett av bambus. Ennu hadde jeg ikke sagt noe til de andre om min plan, undtagen et par ord til Sverdrup; jeg visste jo ikke hvor langt nord driften kunde føre oss, og det kunde jo også komme så meget annet i veien innen våren. Imens gikk livet sin vante gang ombord. Foruten de vanlige observasjoner syslet man snart med det ene, snart med det annet, og selv var jeg ikke ennu så optatt med mine fremtidsplaner og forberedelser at jeg ikke fant tid også til andre ting. Av min dagbok ser jeg således at jeg i slutten av august og i september må ha vært meget stolt over en ny opfinnelse jeg hadde gjort til byssen. Det siste året hadde vi kokt med petroleumslamper der ute og en dertil innrettet kobberkomfyr. Det gikk bra; men det var den ulempe med det at det slukte adskillige liter petroleum om dagen, og jeg var bekymret for at det kunde bli ende på vår belysningsolje, om turen skulde vare lenger enn påregnet. Jeg hadde stadig tenkt på en forandring heri – om det ikke skulde gå an å konstruere et apparat som brente stenkullolje, eller «svartolje» som vi
