Grønlands østkyst utgjør 1360 kvartmil, og fra det sistnevnte sted til Julianehåb 1540 kvartmil, tilsammen en avstand av 2900 kvartmil. Driften har tatt omtrent 11 00 døgn, hvilket gir en fart av 2,6 kvartmil i døgnet. Den tid hvori de funne rester har drevet efter å være kommet på den 80de breddegrad, inntil de nådde Julianehåb, kan noenlunde
lett beregnes, da strømmen langs Grønlands østkyst er ganske
vel kjent. Efter hvad man vet, må det antas at de i det minste har
behøvet henimot 400 dager for å drive denne strekning; der blir da tilbake ca. 700 døgn som den lengste tid de kan ha brukt fra de Nysibiriske Øer til den 80de breddegrad. Antar man at de har gått den korteste vei, d. v. s. over polen, gir dette en hastighet av ca. 2 kvartmil i døgnet. Hvis derimot veien har gått sønnenom Franz Josefs Land og sønnenom Spitsbergen, må drivgodset ha drevet med langt større fart. To kvartmil i døgnet vil imidlertid på en merkelig måte stemme overens med den drift-hastighet «Jeannette» hadde på slutten av sin tur – fra 1. januar til 12. juni 1881. I denne tid drev den nemlig med en gjennemsnittlig hastighet av over 2 kvartmil i døgnet. Tar man imidlertid gjennemsnittshastigheten for hele «Jeannette»s drift, da blir denne bare 1 kvartmil i døgnet.
Men er der da ikke andre beviser for at der går en strøm over Nordpolen fra Beringshavet på den ene side til Atlanterhavet på den annen?
