lugar. Jeg la mitt syn på saken frem, og han var i alle henseender enig.
I den siste tid har jeg gått og grundet meget på hvad det blir riktigst å gjøre, om nu ikke driften fører oss så langt nord innen mars måned som jeg hadde forutsatt. Men dess mere jeg ser på det, dess mere finner jeg at en bør prøve; for er det riktig å gå fra 85° , må det også være det fra 82 eller 83°. I begge tilfelle vil vi jo gjennemstreife nordligere strøk enn vi ellers kommer igjennem, og dette skulde jo være så meget ønskeligere jo mindre nordlig «Fram»s egen drift blir. Når vi ikke polen selv, nu vel så får vi snu før. Hovedsaken er, som jeg stadig må gjenta, aldeles ikke å nå polpunktet, men å utforske de ukjente deler av polarhavet, enten de faller nær ved eller lengere fra polen. Det sa jeg før jeg drog avsted, og det får jeg se til å huske på fremdeles. Der er visstnok mange viktige iakttagelser å gjøre her ombord under driften videre, mange som jeg nok skulde ha lyst til å fortsette med selv; men alle viktigere iakttagelser vil dog like fullt bli gjort her, selv om to av oss forlater skuten. Og mon ikke de iakttagelser vi vil gjøre lengere nord mange ganger vil opveie hvad jeg kunde utrette ombord under resten av reisen? Det kan vel neppe være tvil om det. Altså: for så vidt er det avgjort ønskelig at vi drar avsted.
Dernæst kommer spørsmålet om det beleiligste tidspunkt. At våren, eller senest mars, er den eneste årstid vi kan starte på, derom kan det ikke være tvil. Men skal det skje nu til våren? Sett at vi i verste fall ikke kommer lenger enn til 83° n. br. og 110° ø. l.; da kunde det jo være tale om å vente til våren 1896. Men jeg kan ikke innse annet enn at vi i så fall efter all sannsynlighet vilde ha latt det rette tidspunkt slippe fra oss. Driften kan ikke bli så fortærende langsom at vi ikke om nok et år vilde være langt forbi det punkt hvor sledeferden burde begynne. Tar jeg i passeren den avstand vi har drevet fra november ifjor og til nu og avsetter videre, så skulde vi næste november være nordenfor Franz Josefs Land, og litt forbi det. Det kunde jo hende at vi ikke var lenger enn der i februar 1896 heller; men det rimelige er da i ethvert fall, efter alt jeg kan skjønne, at driften skal tilta og ikke avta efter hvert som vi kommer vestover, og i så tilfelle vil vi følgelig i februar 1896 være kommet adskillig for langt; – nu går det iallfall, selv om en også kunde tenke sig et bedre utgangspunkt enn det
