lands-is på Grønland uten hunder og med mangelfull proviant, og vi kunde sikkert gått betydelig lenger). På 50 dager har vi brukt 1 kilo proviant til hver mann om dagen, det er 100 kilo; og av pemmikan til hundene 1/2 kilo daglig til hver[1], eller 700 kilo. Det er tilsammen 800 kilo. Da en del brensel også er brukt op i denne tid, er kjelkelasten følgelig svunnet inn til mindre enn 250 kilo. Og en slik last er jo ingenting å dra for 28 hunder; de skulde kunne fare frem som et stormvær den siste del av turen, og gjøre den på mindre enn 50 dager. Men la oss allikevel sette at den har tatt så lang tid. Hvis alt er gått godt, legger vi da kursen bent på Syvøene, nord for Spitsbergen. Det er 9° , eller 135 mil. Men er vi ikke i aller beste stand, er det vel sikrest å søke mot Kapp Fligely eller landet nordenfor der. La oss tenke oss at vi velger denne ruten. Vi drog fra «Fram» den 1. mars (er forholdene gunstige reiser vi før); er altså på polen den 20. april og har nu 100 kilo menneskeproviant igjen, d. v. s. for 50 dager til, men ingen hundeproviant. Følgelig må vi begynne å slakte ned hundene, enten til fôring for de andre hunder, eller for selv å spise dem, og da gi hundene av vår proviant. Selv om jeg regner lavt, må jeg kunne anta at når 23 hunder er slaktet, vil der minst være gått 41 dager, og så har vi ennu 5 hunder igjen. Hvor langt sydover kan vi ha nådd på den tid? Lasten var til å begynne med mindre enn 250 kilo, det er ikke 9 kilo for hver hund å trekke. Efter 41 dager vil denne last iallfall være minsket til 140 kilo (ved forbruk av proviant og brensel og ved at forskjellige utrustningsgjenstander, som sovepose, telt o. l., litt efter litt er blitt overflødige og kastet). Det blir 28 kilo på hver av de gjenlevende 5 hunder, når vi selv ingenting trekker; og skulde det være ønskelig, kunde utrustningen minskes enda mere. Med en last som altså begynner med 9 kilo for hver hund og først efter hvert stiger til 28 kilo for hver, må hundene gjennemsnittlig kunne tilbakelegge 3 mil om dagen, selv om føret skulde bli noe slemmere. Det vil si, vi skulde ha nådd 123 mil sydover, eller være 4 mil forbi Kapp Fligely den 1. juni med 5 hunder og 9 dagers proviant i behold. Men for det første er det sannsynlig at vi alt lenge før har nådd land; og for det annet fant østerrikerne allerede
i første halvdel av april åpne klarer ved Kapp Fligely og rikdom på fugl;
- ↑ En mann skal og må være tapper, han må gå på og vise sig som en mann – i uryggelig tillit til at de høiere makter har valgt ham og satt ham på hans post.
