flyttet litt forover for å være mere i sikkerhet. Vi fant også flere mindre sprekker i isen omkring skuten. Så gikk jeg ned og fikk en pipe og en hyggelig passiar inne hos Sverdrup.
Da vi hadde sittet en god stund, begynte det igjen å knake og skru. Jeg syntes ikke det var mere rabalder enn vanlig, men spurte allikevel ut i salongen dem som satt og spilte halma, om det var noen på dekk, hvis ikke fikk én være så snild å gå op og se hvor det skrudde. Jeg hørte hurtige trin der oppe, Nordahl kom ned og meldte det var om babord, og at det nok var best en mann holdt sig på dekket. Peder og jeg sprang op, flere kom efter. Idet jeg rauset nedover leideren, ropte Peder over hodet på mig: «Vi må få hundene ut, se, der er vann!» Det var ikke for tidlig vi kom; vannet flommet innover og stod alt høit op i hundehusene. Peder vasset ut i til knes og støtte dørene op; de fleste av hundene stormet ut og hoppet i vannet så vassføiken stod om dem, mens andre var krøpet forskremte helt inn i de innerste krokene og måtte hales frem, enda de stod i vann til langt op på benene der inne. Stakkars dyr, det måtte være trist å stå innesperret i et slikt rum mens vannet stadig steg under dem; men enda holdt de ikke mer leven enn de pleier.
Da hundene var berget, gikk jeg rundt «Fram» for å se hvad som mer var hendt. Isen var sprukket langs henne forut ved baugen om styrbord; fra denne sprekk var det vannet hadde strømmet akterover langs babords side, som var blitt tynget ned under vekten av skrugaren, der stadig rykket innpå. Sprekken var gått midt under smie-avlen, som derved var kommet i fare, og på en kjelke blev den ført bortover mot «Storkosset», som vi hadde på styrbords låring. Samme vei blev pemmikanen, ialt elleve kasser, hundekjekskassene og nitten kasser brød ført. Så nu har vi et helt depot der borte, forhåpentlig i god sikkerhet, for jeg skulde tro isen er så tykk der at den vanskelig skal bli brukket op. Nu var det med ett kommet liv i guttene, alle var de med. Vi bragte enda fire blikkanner petroleum dit. Så blev det hentet forskjellig op fra rummet og satt ferdig på dekket: en og tyve kasser brød, full forsyning av pemmikan, mel, sjokolade, smør, vril-food, supper o. s. v. – beregnet til alt i alt å være tilstrekkelig for to hundre dager. Enn videre blev telter, kokeapparater og annet slikt gjort ferdig, så nu er alt klart der oppe, og vi kan sove trygt; men det
