Fra nu av sørger strømmen for befordringen, mens skibet fra å være et transportmiddel går over til å bli ens kvarter, og man får rikelig tid til å gjøre videnskapelige iakttagelser.
På denne måte vil ekspedisjonen, efter hvad jeg tidligere har påvist, sannsynligvis drive over polen og frem til havet mellem Grønland og Spitsbergen. Her vil vi, når vi kommer ned på den 80de breddegrad, eller endog tidligere såfremt det er sommer, ha utsikt til å kunne få skibet løs, og vil da kunne seile hjem. Skulde det imidlertid bli ødelagt før den tid – hvad der jo er en mulighet for, skjønt den synes mig å være meget liten når skibet er bygget på den før antydede vis – så vil ekspedisjonen dog ikke være mislykket, for hjemveien må like fullt gå med strømmen over polen frem til Norskehavet; der er nok av is å drive på, og den fart har vi prøvd før. Hadde «Jeannette»-ekspedisjonen hatt nok proviant, og var den blitt på sitt isflak hvor den efterlot de saker som blev funnet, vilde sikkert nok utfallet blitt et annet enn det blev. Fartøiet kan ikke under is-pressing synke hurtigere, enn at der blir god tid til å flytte med hele vår utrustning og proviant over på et sterkt isflak, som vi allerede på forhånd har utvalgt oss for dette tilfelle. Her slår vi op de telter vi har tatt med for et slikt tilfelles skyld. For å bevare vår proviant og øvrige utrustning, samler vi den ikke på ett sted, men fordeler den utover isen og legger den på treflåter som vi har bygget på denne av bord og tømmer. Herved vil det undgåes, at noe av utrustningen synker, om isflaket skulde briste midt under den; på denne måten tapte «Hansa»-mennene, som i over et halvt år drev langs Grønlands østkyst, en del av sine saker.
For at en sådan ferd skal lykkes, trenges bare to ting: gode klær og meget mat, og det kan vi, som nevnt, sørge for å ha. Vi vil således på vårt isflak kunne opholde oss like trygt som i vårt fartøi og komme like godt frem til Grønlandshavet. Når vi er kommet hit, blir det bare den forskjell at vi istedenfor å reise med skibet må gå i våre båter, som dog like sikkert kan føre oss frem til nærmeste havn.
Det synes mig således at der er overveiende sannsynlighet for, at en sådan ferd må lykkes. Mange vil dog sikkert innvende: «I alle strømmer er der bakevjer og sidestrømmer; sett nu, at dere kommer inn i en sådan, ja muligens støter på et ukjent land oppe ved polen og blir liggende fast der, hvordan vil dere så greie dere?» Hertil vil jeg
