Utenfor rullet havet i soldisen, og innenfor lå det flate Manger-land, med alle dets minner fra et naturforskerliv år tilbake både i solskinn og styggvær. Her har en av Norges største naturforskere gjort sine opdagelser som ensom prest fjernt fra verden. Her gjorde jeg selv de første famlende skritt på naturforskningens trange bane.
Så fór vi da, mest i vakkert vær, sjeldnere i skodde og regn, mellem øer og sund nordover langs Norges kyst. – Et herlig land. – Jeg undres om der i hele verden finnes en seilled som denne. Disse uforglemmelige morgener når naturen våkner til liv, skoddeheimen sølvglinsende hvit over fjellene, toppene strekker sig op over den som øer av havet. Den strålende dag over de hvite blinkende snefjell. Og så kveldene med solnedgangen og den bleke måne, fjell og øer tause og drømmende som en ungdomslengsel. Hist og her forbi vennlige småhavner og huser, smilende med grønne trær omkring. – Å, de vekker lengsel tilbake til livet og varmen, disse lune hjem i ly av holmene. En kan slå med nakken ad naturskjønnhet så meget en vil, det er dog en stor ting for et folk å ha et fagert land, la det så være fattig. Aldri stod det klarere for mig enn nu da jeg skulde forlate det.
Av og til et hurra fra land, snart fra en flokk barn, snart fra voksne; men mest var det undrende bønder som så langt efter det rare skibet og grundet på den gåtefulle ferd. Og på jekter og fembøringer stod kvinner og menn i sine røde skjorter og lyste i solen; de stanset roingen for bare å se. Fra byene vi reiste forbi kom der ut dampbåter proppfulle av folk for å hilse oss og ønske lykke på ferden, med musikk, sang og kanoner. De store turistbåter hilste med flagg og salutt, og på jakter og jekter gjorde de det samme. Der er noe flaut, noe trykkende ved å være gjenstand for en slik hyldning, før noenting er utført. Med et gammelt ord heter det:
Ved kveld skal dag roses,
kone, er hun brent,
klinge, er den prøvet,
kvinne, er hun gift,
is, kom du over,
øl, er det drukket.
Mest rørende var den interesse og hyldest som viste sig hos disse fattige fiskere og bønder. Den satte mig ofte i forundring; jeg følte
