Side:Nansen,Fridtjof-Fram over Polhavet II-1942.djvu/123

Nu har vi også den fordel å finne drikkevann overalt. Og så spiser vi den gamle reisekosten igjen; men merkelig nok finner hverken Johansen eller jeg at melspiser er så overvettes godt som vi nu efter en måneds kjøttnæring vel måtte vente. Det er skjønt å være på vandring igjen, og ikke minst hyggelig er det å ha så lette greier som vi nu har; men det var også en god slump vi la igjen i «Lengselens Leir», foruten en dugelig kjøtt- og spekkhaug og tre prektige bjørnefelder. Der ligger også vår venn soveposen ovenpå bjørnene, en masse trevirke av brettene under kjelkene og av ski og meget annet, over halvdelen av Blessings fine apotekersaker, gipsbind, bløte damp-steriliserte gazebind, hygroskopisk bomull; dessuten en deilig aluminiums glasshorisont, tauverk, vår stekepanne og smeltekar, en halv aluminiums-mantel til kokeapparatet, nysølvplater, en tranlampe av nysølv, småposer, tøi, seilduk, finnsko, ulveskinnsvotter, en berghammer, en halv skjorte, fotladder og meget mere — det ligger altsammen strødd utover i kaotisk forvirring. Istedenfor dette har vi i tilvekst fått en sekk tørret selog bjørnekjøtt og den annen halvdel av aluminiums-mantelen full med spekk. Vi er grundig ribbet for alt overflødig nu, og det er knapt så meget som en trepinne å få, om en skulde trenge en liten knott på enden av trekktauet sitt.»