flengt og slitt i det på alle kanter, og hadde dratt avsted med svære silkefiller, så vi fant dem strødd rundt omkring. Vi grundet meget på hvordan vi skulde få oss et nytt telt. Den eneste utveien vi fant var å sette kjelkene med kajakkene parallelt hverandre med en mannslengdes mellemrum, kaste sne opunder dem og på sidene, så der blev tett, legge ski og bambusstenger tvers over, og bre våre to sammenbundne seil ut ovenpå, så de rakk ned til marken på begge sider. På den vis fikk vi oss et nokså brukbart le — kajakkene dannet møneveggene og seilene sideveggene i teltet. Men tett i snefokk var det jo ikke, og vi fikk da som regel meget bry med å stappe våre vindklær og annet slikt i alle sprekker og åpninger.
Den viktigste del av utrustningen var allikevel skytegreiene våre, og dem hadde vi heldigvis i noenlunde god stand. Riflene blev vel pusset og smurt med tran. Litt vaselin og geværolje hadde vi også ennu til å smøre mekanismen med. Da vi tellet op patronene våre, fant vi til vår glede at vi fremdeles hadde omtrent 100 riflepatroner og en 110 haglpatroner. Vi kunde altså overvintre flere år ennu, om det skulde bli nødvendig.
