REISEN SYDOVER
irsdag den 19. mai var vi endelig ferdige til å dra avsted.
Kjelkene stod lastet og surret. Det siste vi gjorde var å fotografere hytten både innvendig og utvendig, og så å legge igjen en kort beretning om vår ferd. Den lød således:
Tirsdag den 19. mai 1896.
La oss fast i isen nord for Kotelnoi på omtrent 78° 43’ n. br. den 22. september 1893. Drev nordvestover i de følgende år, således som på forhånd antatt. Johansen og jeg forlot «Fram» den 14. mars 1895 på omtrent 84° 4’ n. br. og 103°[1] ø. l. for å opnå nordligere bredde. Kommandoen over den øvrige ekspedisjon overlotes Sverdrup. Fant intet land nordover. Den 8. april 1895 måtte vi vende på 86° 14’ og omtrent 95° ø. l., da isen blev for tungt fremkommelig. Satte kurs på Kapp Fligely, men da våre urer var stanset, kjente vi ikke vår lengde (med sikkerhet) og kom den 6. august 1895 til fire bredekte øer på nordsiden av denne ørekke, på omtrent 81° 30’ n. br.[2] og henimot 7° østligere enn her. Nådde hit den 26. august 1895, og fant det sikrest å overvintre. Levde av bjørnekjøtt. Går idag sydvestover langs landet for å sette over til Spitsbergen ad nærmeste vei. Vi antar å være på Giles Land.
Fridtjof Nansen.
Dette eldste aktstykke om ferden blev lagt i et messingrør, som
hadde dannet cylinderen til luftpumpen til vår primus. Røret blev
lukket med en treplugg, og ved hjelp av ståltråd hengt op under
mønsåsen i hytten.
