Før vi nu for alvor forlater «Fram», bør jeg kanskje kortelig gjøre
rede for den utrustning som vi endelig blev stående ved, som mest
hensiktsmessig for oss.
Jeg har tidligere omtalt de to kajakker som blev arbeidet i vinterens løp og som vi trengte, både når vi nådde ut av isen i åpen sjø, og for råker og klarer under isferden. Fra først av hadde jeg tenkt på istedenfor ferdige båter bare å ha et båt-trekk av seilduk, som jeg vilde spile ut ved hjelp av kjelkene, det hele slik at man i en fart hadde fått sig en farkost fullt brukbar til å sette over råker og kortere sjøstykker med. Men jeg forlot denne tanke og blev stående ved kajakken, en farkost jeg var fortrolig med, og som jeg visste vilde yde verdifull hjelp i flere henseender. Selvom man også på den andre måten kunde innrette sig så at man fikk en båt i stand på noenlunde kort tid, måtte det nødvendigvis bli en tungrodd farkost, og hvor det gjaldt lengere strekninger i åpent vann, slik som langs kystene av Franz Josefs Land, eller på ferden derfra over mot Spitsbergen, vilde det gå sent å karre sig frem i den, og megen tid vilde bli spilt. Et hensyn var riktignok vekten, men den blev ikke av så stor betydning. Betrekkets vekt vilde jo ikke bli synderlig forskjellig, og hvad man kunde spare i kajakk-skjelettene var ikke så meget, når et helt skjelett ikke veide mere enn 8 kilo. Dessuten vilde noe bli spart ved at kajakkene var gode å stuve lasten i; uten dem vilde vi være nødt til å ha proviant og annet opbevart i sterke seilduks-sekker, som jo alltid veier noe, mens vi nu kunde ta en stor del i lette poser av tynt tøi og legge dem inn i kajakken, hvor de vilde ligge godt og trygt, uten å bli antastet av hundene eller revet istykker av skarpe iskanter under farten. Et seilduks-trekk, som måtte spiles ut og så efter bruken foldes vått sammen igjen for å legges på kjelken, vilde også, i de lave temperaturer vi kom til å ferdes i, fryse stivt og nødvendigvis snart bli ødelagt. Sist, men ikke minst, er kajakken med sitt tett lukkede dekk en ypperlig sjøbåt, som en kan komme frem i i all slags vær, og som også passer utmerket for jakt og fangst. Den båt vi kunde skaffe oss på den andre måten vilde ikke bli videre tilfredsstillende i så henseende.
Jeg har også nevnt de kjelker vi laget til denne reise. De var av samme sort som dem jeg bygget til Grønlands-ferden, noe så nær lik
