Side:Nansen,Fridtjof-Fram over Polhavet II-1942.djvu/249

meget nær det vi hadde antatt. Ved hjelp av disse oplysninger blev jeg i stand til å få regnet ut våre lengdeobservasjoner noenlunde nøiaktig, og her, hvor det igjen var tilgang på papir, tegne- og skrivesaker, og alt det vi hadde ønsket å ha om vinteren, tok jeg på å lage en kartskisse over Franz Josefs Land, slik som jeg mente det måtte være efter våre iakttagelser. Mr. Jackson tilbød mig velvillig å benytte et kart han hadde gjort over den del av øene som han hadde fart over. Derved slapp jeg meget arbeide med å utregne mine egne observasjoner og peilinger i den del av landet. Ved å sammenstille Payers, Leigh Smiths og Jacksons karter med våre iakttagelser fikk jeg i stand en skisse. Meget av Payers kart fikk jeg til å stemme godt med våre iakttagelser og observasjoner. Men den gåten vi hadde grublet over hele vinteren, den stod der fremdeles like uløst: hvor var Rawlinsons Sund, hvor var Dove Gletscher og hele nordre delen av Wilczek Land, hvor var de øene Payer har kalt Braun Insel, Hoffmann Insel, og Freeden Insel? Et par av øene kunde kanskje finnes; men andre var og blev borte. Jeg grundet i begynnelsen meget over hvordan en sånn feiltagelse kunde slippe inn på et kart av en mann som Payer, som har så stor erfaring som topograf, og hvis karter forøvrig bærer preget av stor omhyggelighet og nøiaktighet, en mann som jeg alltid har beundret for hans dyktighet som polarreisende. Jeg undersøkte hans reiseberetning. Der fant jeg at han uttrykkelig omtaler, at i den tid han for langs med denne Dove Gletscher hadde han meget tåke, som helt dekket landet. Men en dag sier han: «Det så på denne bredde (81° 23') ut som om Wilczek Land plutselig hørte op; men da solen jog de drivende tåker vekk, så vi den uhyre bres glinsende høiflate (Dove Gletscher) stirre over til oss i et næsten ubrutt hvitt. I nordøstlig retning kunde vi bare følge landet inntil Kapp Buda-Pest i det tåkegrå fjerne. Men dette syn stred mot landets totalinntrykk, som nemlig stemmer med Spitsbergens topografiske karakter; ti breer av usedvanlig størrelse forutsetter et utstrakt land bakenom.» Skjønt det efter dette kan se ut som de har hatt klarvær den dagen, må der like fullt ha vært tåkebanker som har bundet Hvidtenland sammen med Wilczek Land sønnenfor, og har strakt sig nordover hen mot Kronprins Rudolfs Land. På disse tåkebankene har solen skinnet så det har glitret i dem, og man har kunnet ta dem for breer og