Det første loddskudd efter at dr. Nansen og Johansen hadde
forlatt oss tok vi den 23. april. Vi firte ut 3000 m., men mistet
herunder ca. 900 m. line. Efter dette antok jeg, at vi hadde hatt bunn
på 2100 m., og tok derfor et nytt loddskudd på denne dybde, men
uten å få bunn. Næste dag tok vi nye loddskudd på henholdsvis 2100,
2300, 2500 og 3000 m., samtlige uten å nå bunn. Den tredje dag,
25. april, loddet vi først på 3000 og så på 3200 m., fremdeles uten
bunn. Da stållinen var for kort, måtte vi skjøte på den med en
hampeline, og gikk nu ned på 3400 m. Under ophalingen merket vi at linen
brast, og det viste sig nu at vi foruten den 200 m. lange forløper av
sjømannsgarn også hadde mistet omtrent 500 m. av stållinen.
Vi innstillet nu dybdemålingene inntil den 22. juli, da hampelinene var så medtatt at vi ikke våget å bruke dem før det blev mildere vær.
Været og vinden var selvfølgelig også et meget yndet tema ombord i «Fram», især i forbindelse med vår drift. Vi hadde da også, som sig hør og bør, en værprofet ombord, Pettersen. Hans spesialitet var egentlig å spå god vind — og heri var han utrettelig, skjønt hans forutsigelser just ikke alltid slo inn —, men han optrådte også som spåmann på andre områder, og ingenting syntes å more ham mer, enn når noen vilde vedde med ham om hans profetier. Vant han, var han i et strålende humør mange dager i trekk, og tapte han, forstod han ofte å innhylle både spådommen og utfallet i en vel beregnet dunkelhet, så begge parter tilsynelatende fikk rett.
Undertiden var han, som sagt, uheldig, og da blev han grundig ertet; men det hendte også at han hadde en hel serie av forbausende hell, og da steg hans mot i høi grad, så han var parat til å spå og vedde om hvad som helst. Mellem hans større uhell var et veddemål den 4. mai med styrmannen om at vi innen utgangen av oktober måned skulde få land isikte. Og den 24. mai veddet han med Nordahl om at vi innen mandag aften (den 27.) skulde befinne oss på 80° ø. l. Vi ønsket selvfølgelig alle at hans utrolige spådom måtte slå inn; men dessverre, miraklet kom ikke, — ennu den 15. juni hadde vi ikke nådd så langt mot vest, først den 27. juni passerte «Fram» den 80. lengdegrad.
I slutningen av mai begynte solen og vårværet å tære så sterkt på snelaget omkring skuten at det dannet sig en hel liten dam av
