av tispene som la virkelig moderømhet for dagen. Det var rent rørende å se på henne, og det gjorde oss ondt å måtte ta ungene fra henne. Men vi var nødt til å gjøre ende på dem, både fordi det var umulig å fø op hvalper på denne årstid, og fordi moren selv bare var et barn, liten og forkrøblet.
5. FRA 17. MAI TIL 21. AUGUST 1896
Den 17. mai lå «Fram» på omtrent 83° 45' n. br. og 12° 50' ø. l. Også denne gang feiret vi dagen med et flaggtog, omtrent som forrige 17. mai. På bjørneskinnene på kjelken satt Mogstad og kjørte med 7 hunder foran, og med musikk-korpset (o: Bentsen) ved sin side. Nettop som vi holdt på å ordne toget til avmarsj ute på isen viste det sig plutselig 5 narhval-hunner og kort efter også en snadd i råken tvers av skuten — et oplivende syn, som vi tok for et heldig varsel om en god sommer. Storkosset, som forrige gang dannet skueplassen for våre 17. mai-løier, var nu så langt borte og vanskelig å nå hen til for råker og ulende at friluftsfesten blev innskrenket til fanetoget alene. Prosesjonen tok først veien sydover forbi termometerhuset og bortimot råken, derefter nordover langs denne, og svingte så tilbake igjen til skuten, hvor toget opløste sig, efter først å være fotografert. Så kl. 12 salutt, og derefter ekstra fin festmiddag hvor rettene blev skyllet ned med ekte «Chateau la Fram»[1] av årgangen 1896. Bordet var dekket med megen smak, og ved hver kuvert lå en elegant papirserviett med ordet «Fram» i det ene hjørne, samt følgende:
«17. mai — det er minnenes dag,
minner om store og gode bedrifter,
minner som styrker til kommende slag,
og viser at kjempes der helt for en sak,
og saken er god, vil seierens flagg
gå til topps, om enn tidene skifter.»
Ved middagen blev der holdt taler for dagen og for Norge, for
Nansen og Johansen m. fl.
- ↑ Denne rødvin var laget for anledningen og bestod av saften av tørrede tyttebær og blåbær, tilsatt med litt spiritus. Jeg fikk mange lovord for dette brygg, og trakterte også med det ved senere leiligheter.
