de to sekkene med våre private saker,[1] blev soveposen bredt ut, teltdøren blev omhyggelig lukket til, og vi krøp ned i posen for å begynne å tine op våre klær. Dette var mindre behagelig. I dagens løp samlet nemlig den fuktige utdunstning fra legemet sig litt efter litt i våre ytterklær, frøs til is og gjorde dem til fullstendige ispansere. Om det hadde vært mulig å få trukket dem av oss, hadde de kunnet stå for sig selv; hver gang vi rørte oss knaste det høilydt i dem. De var så hårde og stive at f. eks. ermene på min trøie under gangen grov dype sår inn i kjøttet ved håndleddene. På den høire hånd kom det frost i et slikt sår, og det vidde sig daglig ut; jeg søkte å dekke det med bandasjer; men det var først sent på sommeren at det blev noenlunde helet, og merke efter det vil der vel bli bestandig. Når vi så om kveldene kom i soveposen med disse klærne, begynte isen langsomt å tine, og til dette gikk det med adskillig legemsvarme. Vi trykket oss tett sammen inne i posen og hikstet og hakket tenner; men det varte visst en time eller halvannen før vi kunde få litt av den varmen i kroppen vi så sårt lengtet efter. Nu endelig var klærne blitt våte og bøielige, for så på ny å fryse noen få minutter efter at vi hadde tørnet ut av posen om morgenen. Der var ikke tanke om å få tørk på dem under ferden så lenge kulden varte, da det stadig hopet sig op mer og mer fuktighet i dem. Det skulde ikke gjøre det bedre at vi måtte tørke vottene våre og det våte fottøiet — ladder, sennegress eller hvad det var — inne på brystet eller inne i bukselårene hver natt mens vi sov. Det var som å ligge med våte omslag bestandig, og det var ikke videre morsomt å putte dem inn på den stakkars kroppen disse våte, kolde sakene; men det var jo nødvendig, og da kan en gjøre meget. Til gjengjeld hadde vi da noenlunde tørre ting å ta på om morgenen, og på den visen greide vi oss godt.
Å, så søvnige vi var mens vi lå der i posen og frøs og ventet på at kveldsmaten skulde bli ferdig! Jeg som var kokk måtte se til så noenlunde å holde mig våken for å passe kokingen, og det lyktes jo stundom; men ofte våknet jeg for å finne at jeg hadde latt det koke
meget for lenge. Endelig var maten ferdig, blev øst op og smakte
- ↑ I disse sekker hadde vi hvert vårt ombytte av ullundertøi (skjorter og underbukser), dessuten ullvotter, fingervanter, en filthatt, fotkluter, snebriller, slør, dagbøker og forskjellig annet. Vi brukte sekkene som hodeputer om natten.
