Skulle det likevel komme noe godt — en ny tid
— ut av denne vanviddets berserkergang?
Ferdig sier de? Skulle Europas kultur være
ferdig? Holler verdens-sentret på å flyttes?
Eller har likevel folkene kraften til fornyelse?
Verden har sett før, at folk som kjemper på livet for sin tilværelse, for friheten — men ikke for makt — kan få den store utfollelse, som grekerne, Aten, etter kampen mot perserne.
Men verden har også sett at hvor en militær-stat, et Sparta, eller et Roma, ble den seirrike, der ble det kulturens store nedgang. — —
Ja hvem vet hva som kommer — og hva nytter det å gruble over —
Det går fort og lett østover. Jeg når over Glitra som faller mot Gudbrandsdalen, og drar videre oppetter. Det eneste liv er en fjell-heilo her og der, som renner bortetter bakken mellom lyng-rabbene.
Snart nådde jeg vann-skillet mellom Glitra og Musvoll-åen som faller mot nordøst i Atne-sjøen. Der var også et bredt dal-søkk østover vidda med utsikt mot Sollia, og Glommen-dalen. Men i nord lå stadig Rondane over alt a’ent . . . Skal tro de kan se framover, inn i framtiden, der oppe fra sine høyder?
Ja, si meg det du Diger-Ronden, hva du ser . . .
