Vesle-Olav og jeg tok skogen fatt nedover mot
Storsjøen. Jeg tenkte bare på denne merkelige
mannen. — For en vilje det må dirre i den kroppen.
Åsheim, 18. juli.
Noen dager senere (mandag 17. juli) var jeg oppover til Mistra igjen. Denne gangen hadde jeg fått lånt en sykkel på Åsheim og tok storveien om Kvernnes-brua og Odden hvor skredderen bor. Det var en omvei på en mil.
Skredderen sto ute på tunet i jeg kom før han hadde ventet. Han ba meg gå inn i stua og sitte, mens han gjorde seg ferdig.
Alt velstelt ute og inne. Huset ligger vakkert til på en liten odde på sørsiden av Lomnes-sjøen. En pen liten have utenfor med blomster-bed og kjøkkenhage.
En lys, luftig stue med våpen på veggene: en Winchester repeter hagle, en tre-løpet børse med kikkert-sikte. Den tok han tiuren på topp med om vinteren i han skulle være svær til det. Flere andre børser hang der, og fiske-greier.
Men av skredder-hånnteringen var det ingenting å se. På bordene lå kataloger over jakt- og fiskegreier. En kunne merke det var en ungkar.
Der på veggen hang det et diplom. Skal tro det var for rifle-skyting? Nei sannelig, der var det likevel litt av skredderen, — et diplom for fullent kursus
