En finner ofte både tiur og orrhaner i slike
tømmerkoier. Her om dagen slo en gutt i hjel en tiur i en
koie; men det var jo ulovlig.
Vi ble ellers ikke lenge inne, der var for tykt med mygg og klegg; nei, da var det likevel bedre ute. Der var det også slemt; men det kom da et vinn-pust iblant, og det letnet.
Jeg hadde jo visstnok nå et sikkert middel mot mygg, sitronell-olje, som engelskmennene skal bruke mot insekter i tropene. Jeg hadde nettopp fått en flaske av Christiansen fra Elverum, som lå nede ved Storsjøen og fisket. Han har gummi-plantasjer på Malakka, og kjente oljen derfra.
Og det var sikkert nok, oljen var god. Ingen mygg kom en nær på en time eller to etter at en hadde smurt seg inn med den. Men vi fikk spare på beholdningen til vi kom ned til Mistra, når den alvorligere forretning, fiskingen, skulle gå for seg. Vi visste jo også, at utover kvellen ble myggen enda verre.
Mat smakte nå, men ølet enda bedre, og det ble godt og kalt der i bekken. Vi ble enige om å ta den andre flasken med det samme; det var ikke til å motstå; så fikk vi ha kaffen til kvells. Det var steikende solskinn i dag, og ikke en sky for solen, så det hadde ingen hast med å komme ned og begynne fisket.
Vi vasset over Ren-åen, og kom ned til hølen i Mistra ovenfor. Kaste-sluk brukte vi begge, men det var ikke slag å få. Nei, det var for klart vær, det ble kanskje bedre utover kvellen.
