Denne siden er korrekturlest
vært fest etter fest i byene. Fram gle inn den brede, vakre Trondhjemsfjorden i strålende solskinn, vi ble mottatt av dampskip, flaggsmykket fra topp til dekk, svarte av mennesker, hurraer, og leverop, og kanonsalutt, jubel på alle kanter, på sjø og på lann. Da kom Peder Hendriksen bort til meg på brua:
«Du N.» sa han, «dette kan være bra nokk, men det er for mye leven. Jeg tenker på Is-havet jeg. Der hadde vi det godt!» Og han så på meg med en underlig vemod i de trofaste barne-øynene.
Var det lengsel tilbake dit hvor det var så høyt unner himlen, luften var ren, og livet var enkelt? — tilbake til ensomheten — stillheten — og storheten?
