Side:Norges land og folk - Bratsberg amt 2.djvu/533

Denne siden er ikke korrekturlest

526 BBATsB1§:RG ‘AMT. yngre jernalder, som i det hele taget er meget rigt repræsenteret i herredet. Kviteseid kirke er en langkirke af sten, opført før 1250, med 220 sid(lepladse. Hvitiseidis kirkja var Kviteseid hovedkirkes gamle navn. Yttre Flaabygden Sogn blev skilt fra kaldet og henlagt til Bø ved resolution af Ve 1845. Tidligere var Nissedal præstegjeld fraskilt ved reskript af 24Zs 1810. Kviteseid kirke siges at have været den første kirke i Øvre Telemarken; et krucifiks, 1îZ4 alen langt, i en nische i muren, omtales i Lunds beskrivelse 233. Eidsvoldsmanden justitsraad foged Jørgen Peder Cloumame ligger begravet paa Kviteseid kirkegaard. Paa hans grav er der en jernplade med en nu delvis ulæselig inskription. Han var født i Strandebarm 1747, blev 25 aar gammel –- 1772 – konstitueret foged i øvre Telemarken, til hvilket embede han 11 aar senere fik fast udnævnelse Han tog i 1811 afsked, idet han fremdeles blev boende i Kvitesei(l. Til rigsforsamlingen paa Eidsvold sendtes han som 2den repræsentant fra Bratsberg. Brunkeberg kirke er en korskirke af træ, opført 1790, med 470 siddepladse. Brugguberga eller Bruggaberga var Brunkeberg annekskirkes gamle navn. Den var i den katholske tid annekteret til Seljord. Brunkebergs nedrevne stavkirke var“ ifølge besigtigelsen 1668 fra øverst til nederst tækt med spaan, med mangfoldige ski-uv og af en sær bygning ligesom Hjartdals og Vinjes. Den maa være revet mellem 1668 og 1790, da en ny kirke for sognet indviedes 20de oktober 179O. Vraadal kirke er opført af træ1886. R1þholfs kirkja var Vraadal annekskirkes gamle navn. Den er nu flyttet fra Roholt til Sand paa nordsiden af Vraavatn ved dets nedre ende. Kirken omtales i et 1395 af biskop Eystein af Oslo udstedt hyrdebrev. Det var i gammel tid en stavkirke. Der stod i Vraadal endnu 1885 en ottekantet tømmer- kirke fra ældre tid, endskjønt ny kirke opførtes igjen 1886. Kraft har vistnok ret i, at sognet fik ny kirke i l668; saa- ledes turde vel stavkirken efter bestemmelse dette aar været revet, men ialfald skede dette, da den gamle ottekantede tøm- merkirke opførtes. Provst og sognepræst Niels Windfelt skjænkede ved testa- ment af 15de august 1793 til Kviteseid skolekasse 1000 rdlr., hvis aarlige rente skulde anvendes til undervisningens forbedring.