Side:Norges land og folk - Finmarkens amt 2.djvu/435

Denne siden er ikke korrekturlest

426 F1NMARm::NS AMT. Saaledes gik det indtil omkring l83O. Alle finner lærte sin kristendomsk1mdskab paa norsk. Der blev i denne tid spørgs- maal om at lære finnerne at læse, og da kun paa norsk. Denne tid var ikke uden frugt; man kunde senere træffe enkelte gamle fi.uner og kvæner, som talte godt norsk, medens den yngre slægt intet forstod, og aarsagen hertil angav de gamle at være den, at de lærte kun norsk i sin barndom; men da Stockfleth kom, blev det forbi dermed, og derfor kunde de unge heller intet. Ved StoCkfleths virksomhed stansede i det hele arbeidet for at lære finnerne norsk. Det finske bogsprog fik en form, læse- og lærebøger oversattes paa finsk, og præsterne begyndte atter at præke paa finnernes maal o. s. v., og hvad Stockfletl1 havde be- gyndt, fortsattes paa det sproglige omraade af professor Friisï. Ved landsskoleloven af l860 traadte arbeidet for finnernes undervisning i norsk stærkere frem. Finnernes læse- og lære- bøger udgaves i den stoekflethske periode kun paa finsk I ]854 udkom dog Wexels bibelhistorie med finsk-norsk tekst, oversat af Stockjlefh. De blev nu trykt med norsk og finsk tekst ved siden af hinanden, og efter i11strukse11 skulde det finske sprog kun be- nyttes som hjælpesprog i skolen. Betydning havde oprettelsen af smaabørnskoler i de blandede sprogdistrikter, hvor finske og kvæn- ske børn kunde begynde at søge skolen allerede fra femaarsalderen. Fra kirkeligt hold reistes der modstand mod skolens for- norskningsarbeide, vistnok ikke af uvilje mod selve fornorsknin- gen, men fordi man fandt det uforsvarligt ikke at bibringe fi11– 11erne deres kristendomskundskab paa deres modersmaal. Den finske litteratur er meget lidet omfangsrig, og dens ind- hold er af den mest dagligdagse art. Litteraturen er fremstaaet ved danskernes og nordmændenes bestræbelser for at kristne og opdrage finnerne. Derfor er de fleste bøger af religiøst indhold og desuden love. Det skrift, som synes at være den første paa finsk udgivne bog i Danmark og Norge, er den før omtalte Luthers «Lille kate- kismus“–, oversat til finsk af .M. Lund i 1728. Paa den ene side staar den danske tekst, paa den anden den finske Endel taler, som blev holdt ved Seminarium lapponi(–um i Ti-oudl1jem, udkom i aarene 1755–-58. Den første finske avis udkom paa Vadsø l873. Den bestod til l875, og der var da udkommet 33 nummer. Den hed («For- tælleren» og blev udgivet af Chr. ‘4ndreasen. Dens navn paa finsk var «Maitalæxe (?2lb’gt’tll-S’G haledu1;vidi sami gaskast». I l898 begyndte G. F. Lund i Bodø at udgive et kristeligt maanedsskrift. Dets finske titel er «Nuorttanaste Kristala.§ manno blad(le», det er «Nordstjernen, kristeligt maanedsskrift».