Side:Norges land og folk - Finmarkens amt 3.djvu/480

Denne siden er ikke korrekturlest

SYDVARANGER HERRED. 467 eller der er birkeskog i dalene og forsænkningerne. Øerne og kysten nærmest havet er i regelen snaue. 3 større vasdrag gjennemstrømmer herredet eller danner dets grændse mod Rusland, og ved disse elve og ved bielvene er her- redet delt. For Oversigtens skyld skal særskilt omtales strækningen mel- lem Næsseby herred i nord, grændsen mod Finland i vest og sydvest, Neidenelven i syd og Neidenfjorden med Kjøfjord i øst. Strækningen mellem Neidenelv og Munkelv med M1mkfjords indre del og den finske grændse i sydvest. Strækningen mellem Munkelv med Munkfjord, Neidenfjord og Korsfjord og Sandneselvens vasdrag med Langfjorden. Strækningen mellem Sandneselven med Langfjorden og Pas- vikelven med det indre af Bøkfjorden. Strækningen mellem Bøkfjord og Jarfjord med Karpelvens dalføre samt den russiske grændse. Strækningen mellem Karpelvens dalføre med Jarfjorden og Grændse-Jakobselv. Endelig hører til herredet endel øer. Strækninge11 mellem Næsseby herred i nord, grænd- sen mod Finland i vest og sydvest, Neidenelv i syd og Neidenfjord og Kjøfjord i øst er yderligere delt ved Klokkerelvens dalføre med Bugøfjorden. Denne del af Sydvaranger herred er et ikke meget høit fjeldland med en mængde store og mindre sjøer, tjern, myrer og elve. Landet sænker sig sydover fra grændsen mod Næsseby, hvor de høieste fjelde ligger; langs denne grændse er toppene Kor-gaasen (Gorrenjunes), trigonometrisk punkt, 400 m., Kærring- -Ueld (Gærregoaivve), 359 m., Ravntinden (Garanasö’okka), trigono- metrisk punkt, 44O m.; og fra disse strækker fjelde sig sydover med aftagende høide mod Finlands grændse. Østlig for Korgaasen ligger en strækning, som kaldes Krake- vi(lde12‘ (D1’1—1—egeduodda-r). I disse vide, øde og ubeboede strækninger er der talrige aaser op til 350 m. og mere, paa hvilke toppe de finner, som færdes her, har navne. Paa de nye rektangelkarter er disse finske navne oversatte paa norsk, og de finske navne sat i parentes. Nedenfor er fjeldene mest anført med de norske navne, som er dem givet ved kartlægningen, idet de mange finske navne hos den norske læser lettelig fører til forvirring Andre toppe i denne vestligste del er vestfra og østover: Slulakslen, trigonometrisk punkt, 360 m.„ Vanfeflel(l, Storbergn(Psen, Ska):Z?jeld, S(mdhaugene, 25O m., Skar1Zfleld, østre, 352 m., Farkollen