Side:Norges land og folk - Hedemarkens amt 1.djvu/648

Denne siden er ikke korrekturlest

BHF()1.1(N1NG. 637 Dette sygehus var først paa Kongsvinger, men ved reskript af 30te september 1803 blev det besluttet flyttet til Hedemarken fogderi og lagt paa Sanderud, der eiedes af herredsfysikus Lintrup. Senere, i 183l, blev gaarden Sanderud kjøbt af amtskom- munen, og der blev opført en sygehusbygning. Sygehuset hen- hører under amtsformandskabet. Paa Kongsvinger er der et lidet syg(Zhus, som er istandsat for at benyttes som interneringslokale. Paa Gjøsgaarden, ca. 5 km. fra Kongsvinger, behandles af en privatlæge patienter, lidende af tuberkulose. I Hamar findes et kommzmalt .s“yyehus, i El1—erum et epi1lemilaZaret og i IVïllT’Il(’8 et privat sygehjem. I Nes er der en privat anstalt for behandling og pleie af alkoholister og morfinister. .?l[esnaliens kursted for brystsvage er anlagt i aarene l899— l90O i Ringsaker herred, ca. 12 km. ret i øst for Lillehammer, i en høide af 565 m. o. h. Det ligger i den solrige Mesnali, mod nord og øst beskyttet af granklædte aasrygge. Nedenfor kurstedet falder landet af mod indsjøen Søn(lre Mesna (512 m. o. h). Det hele danner et smukt og afvekslende billede af et norsk ind- landslandskab. Til Lillehammer, til den vestre og østre grænd af lien samt indover høifjeldet fører veie. Kurstedet er en 2—etages bygning med 36 logisværelser. Ba(l. Paa Kongsvinger er der et bad, hvor der foruden karbad og dusch kan erholdes damp-, gytje— og furunaalsbade. Paa Hamar findes en større badeanstalt for damp— og karbad. Ved Tønset jernbanestation er der et badehus for varme karbad og styrt. I He(lemarkens amt er der 6 apotheker, to paa Hamar og et paa Kongsvinger, i Ringsaker, Elverum og Tønset. Karakter 0gIeVe111aa(Ie. Hedemarkingen, solungen og øster- dølen har et temmelig forskjelligt naturel. At skogbygderne i GIommendalen har en befolkning forskjellig fra beboerne i de fr11gt- bare Mjøsegne, er ikke saa paafaldende som modsætningen mellem solungen og østerdølen, den første er livlig og let, den sidste stø og alvorlig. Om indbyggefne i Solør og Odalen skriver Kraj’t, «at de har et fyrig-t og til kultur skikket naturel, der gjør, at nye for- 8Øg ikke foragtes og let antages, naar de viser virkelig nytte». H. SchulZe har givet en karakteristik af solungen, men han siger, at det har sine vanskeligheder for ham at skildre solungen, idet han selv er født solung. Han mener, at man derfor faar stadig trække lidt fra paa dyderne og lægge paa lyderne. Tidligere udgjorde Solør med Vinger og Odalen ét fogderi, Og derfor gik gjerne ogsaa vingersokningerne og odølerne lige- 0verfor. fremmede som solunger, skjønt det ikke kan negtes, at