Side:Norges land og folk - Hedemarkens amt 1.djvu/677

Denne siden er ikke korrekturlest

666 HE[)EMARRENS— AM‘r. holdt hver en del af noten, og de samledes ved —fiskestedet paa en bestemt t&id. Det første, de gjorde, var at koge en kaalgryde sammen; den, som kom forsent herti1, mistede sin andel af fisket-. Engang kom en vel sent til kaalen og skulde tabe sin del, men han bad, at han blot maatte faa det første kast, saa han slap reise rent tomhændet hjem igjen: det blev da indrømmet ham, men med det ene kast fik han mere end alle de andre til- sammen i hele iisketiden. W Fiskm-aa-a. Ved Rotna i Grue gik en mand en nat og lystrede; som han sad og stelte med fyrkynjulen (tyrifaklen, af oldnorsk kyndill. lyS), stod der en hund foran ham med øine saa store som de største tinknapper. Hunden blev med“engang borte, og et ungt„ vakkert, hvidklædt kvindfolk stod paa samme sted. Hun stod stille og saa paa manden, sagde ikke noget, men blev med e11— gang borte. Straks efter fik han se fire akkurat lige store ørreter gaa langsomt forbi og blive borte. Han flyttede sig et stykke og tog to ørreter, som veiede l bismerpund og 13 mærker. Dem bar han hjem og gik saa ned til Rotna igjen og tog straks to til, som ogsaa tilsammen nøiagtig veiede l bismerpund og 13 mær- ker. Det kvindfolket, han saa, var sikkert “flskeraa-a; naar man ser hende, faar man altid fisk. Fisken-aa-(1 er nemlig en vætte, der raader for fiskeriet, et kvindeligt, overnaturligt væsen, som giver fiskelykke, naar hun viser sig. dHun kjendes saavel i Nordland og det trondhjemske som i Solør og Østerdalen; men paa det første sted sættes hun i forbindelse med havfiskerierne, mens hun i indlandet sydpaa har ganske samme karakter som «Sjjö)’(î(l i Sverige. Paa svensk har man disse benævnelser R(id. m. og f., rad-a1a(le, mi (md, g(n“(lsr(?ef, .sjør1i, skogsr(i. Paa norsk: skOgs)—o (Baahus1en), raamand paa Søndmøre (Strøm.s- Beskr. II, 307, 322’), —“fl8d?(3]’(lá-O. Hertil hører vistnok, som FritZ)m— formoder, gammelt norsk haZJi-(eingi, ɔ: en, som paa grund af sin lidenhed ligesaa meget kan henregnes til de underjordiske som til menneskene, — eller ogsaa en, som har et underjordiskt væsen til far eller mor (sam- menlign halji“isi, ha(ftrǫl[). Fritzner formoder, at den Gimnar, som nævnes i Dipl. Norv. (II, lO9. 172; III, 182) og kaldes I’(ÍS“C(’íllR— har faaet dette tilnavn paa grund af e1skovsforho1d til en r1i, en underjordisk. B Skogsraaet og sjeraaet omtales af I—I. Hoj’berg i «Svenska