Side:Norges land og folk - Lister og Mandals amt 1.djvu/448

Denne siden er ikke korrekturlest

“ BP:Fo1.kN1NG. 435 Ikke desto mindre ligner de billeder, man faar af befolk- ningen fra de nævnte forfattere, ikke altid hverandre, og befol- ningen er temmelig uensartet, ikke alene i forskjellige bygder, men ogsaa inden samme bygd. W De ældre forfattere adskiller vistnok med rette kystfolket fra fjeldfolket. Sjøfart og sjøbrug er vigtige næringsveie hos de første, og det kan da ikke forundre, at en befolkning, som har seet sig om iverden, tænker anderledes end de, som har siddet hjemme. Derhos har der gaaet stærke religiøse vækkelser over disse dele af landet, og gjør det tildels endnu, saa at en del af bygden kan være stærkt pietistisk, medens en anden grænd kan være løssluppen med Sands for sarkasme og historier. En i amtet hjemmehørende forfatter Thomas P. Krag skildrer Listerlandet saaledes: «Her er intet berg, ingen hei, blot en og anden ældgammel kampesten, under hvilken egnens kraaker og skjærer har ty-et i tusen aar, og ind under hvilken de endnu tyr, naar uveir træk- ker op. Naar jeg gaar hen til vind11et, bliver jeg et halvt Snes huse var, lave og med torvrøg over. I disse sidder listerfolket aaret rundt. Det er et trægt, stil- færdigt folk, som tager sit veir og uveir ovenfra uden at synes det ene eller det andet. Og de, der bor ved sjøen og river næringen fra denne, tager ogsaa fisken, som den træffer til, uden at mukke. Kommer der ingen fisk, og de maa su1te, saa er det bestemt fra evighed i det store raad, at listerbonden skal have det ondt det aar; men kommer den i store stim, saa ransager de sit hjerte og vogter sig: «Det er Herrens finger? En maa- ikke være tryg — trængselen kommer bagefter. Livet er for dem en række dage med jevn graa himmel. De tager det draabe for draabe. Ingen sørger over, at ungdom- men gik hen uden glæde, thi livets lyst er for dem synder, som maa dræbes. Derfor høres aldrig en munter sang eller en lystig latter-. Bare salmer. Sa1mer før og efter maaltidet. Salmer hver kve1d. Og disse, som kan være sørgelige nok før, gjøres endda sørgeligere ved en tungsindig jodlen paa sidste strofe. ):“ A)—bo bemærker om egderne: «De har ogsaa vanskelig for at forstaa spøg — de tror man vil have dem tilbedste — hvad vel ogsaa bunder i den medfødte mistænkelighed; de mangler gemytlighed og humor, som jæder- buen dog kan vise, hvorimod der er nok af kritisk Sands og klandre1yst. » „ Hertil bemærker H. ]1’oss: «De forstaar ikke spøg og mangler gemytlighed og humor, — i Uelands og .]aab(Pks og Skeibroks land!»