Side:Norges land og folk - Nedenes amt 1.djvu/602

BEFOLKNING. O O Kragefjøddhaii hu æ so haag, o vinden blæse paa tindo. Der gange skyttarann stor’ o smaa o sulle sikko blaat sim1o. Ulven ’an drikke av sylvarskaali1m slengjer ’an henni mot golv. I1m so kjeme ’an Bamsi bondi: Du maine, du raar deg sjaalv. Hesten min aa tune stende, han fryse so vondt aa fotaa, o de kaddar eg en sultingji, sum sparer sitt al i jolaa. Dai henter bruri j’raa ]1yM. Daa vurte dessi stevei kvone: l-Ienuing haite hesten min, for adde so æ ’an kjende; baisli æ av de kvite sylv, o gulli ette lendinn renne No vi eg ringsko hesten min, so ingjen de ske gaa, o fygje o Gunnaar Fokjisson, norive dai bergjei blaa No vi eg ringsko hesten min, sovæl sum ai1—e flaire, o fygje o Gunnaar FokjiSSon. 11orive den lyse haiei. Se hentes mi brun-ei i LySi; i gyltan soy1e ’u rai; daa mi kome haim aa R0)’SIfi-11(]SI(IfllYH11l1 Hu saag ti RoysIand haim. Se rie mi ut den Loylandsvodden o de va aina-st i fokji. Der gror kji„gras paa fimta aar, mi spønt’ upp haa moIl o mosi. Daa da kome ti Loyland haim da moe o tyste dre11gji, — da tappa uti munnguuts-ska“ali, da ha rekjist paa haio for lengji. No hev eg vore i færinne dai, hu kjem her ’kji slik i aari. Hestane dai have hoIIi11ne slept; unde soylo gje1—eet da saari.