Side:Norges land og folk - Nedenes amt 1.djvu/618

BEFOLKNING. 605 Dokke dine, dokke dine, lat solæ di skine, yve dogg, yve dé, “vve fokk, yve fe. )—ve berg o jupe dala, ’ men helste der gjG11Hl mi sit o jalar. Her æ ingjen, sum karm jale mai. De va so hjarte-vent lye paa. Der va so mange svaiva o krulla o vensli og tulla. Targjai 0lsSon sa, han laut settje seg ti graate, fyste ’an hoyrde Birgjit jaIa. (Austad.) De æ so laitt i prestegaren fri:: inkje maa han gaa mæ syllspente sko, inkje maa han vera sjaa gjeuta si i ro, sndudeluta dei dam. Gaafur. X Gjenge haile dagjc11, o alli syner far. (Stokke11 i vandet.) Tvo systa sittje unde a ufs, inkji sjua-ast, o inkji fi1lI1fiSt— (Øinene.) Sjau systa sittje aa ai 11aal, o drikke av ai skaal. o ingjo site mæ enden. (Fjæ1—ene paa kvernkalIen.) I.iti o nett. undeleg sett, mange holu o moll-tekt. 1ÍHum1ebo1e.) Rundt sum a egg. heve haa rove o skjegg. (Næpen.) 0yru O inkji hoVu, f0ta o inkji lær. (Gryten.) Stoppane stande. bylgjune ga11ge: da tie drage da fjore. (Naar man melker.) Ko e de, sum gjeng i haamen o inkji ruslar. (Skyggen. Haagt sum adde haage tre, o laagt sum adde laage tre. o heve kji set ante-II sol ’ell 11JflåI.1lî. (Margen i træet.) Svin (Bust.) drege lin (Skotraaden.) kring tre (I.æsten.) gjenom fe. (Læ(ler.)