Side:Norges land og folk - Søndre Trondhjems amt 2.djvu/127

Denne siden er ikke korrekturlest

120 FosEN FoGm-:B1. Sei og Sildefisket er de vigtigste; derhos deltager befolk- ningen i skreifisket. “ Der er gode seigrunde, saaledes mellem Ilsø i Hitteren og Hestø i Fillan. Der er fisket sild flere steder, som paa Faksvaaglandet. om Smørholmen og Svaholmen. Lybugten ansees for en god sildevaag. Til gaarden Hopsjø hører fiskeværet ]x)“øen. Ø sters findes i Barmfjorden og er meget eftersøgt. Til Lyen hører mange tareskjær: her tages tang til kreatur- foder, eller den brændes til aske til fremstilling af jod. Samlet udbytte af fiskerierne i Hitteren og Fillan: 1891 — — — — ti17Oö kr. 1892 — — — — 53O()2 „ 1893 — — — — 36166 „ 1894 — — — — 81 må „ 189=3 — — — — 4sv44 „ Fedsildfiske i Hitteren og Fillan: Antal tiskere. (;arnbaade. N0tlag. Fangstmæ11gde. Værd1. H1. Kr. 1891 — — 2ðO 2() 13 3000 30000 1892 — — 44O 8():2() ö 74O 35 588 1893 — — 28O —:2() 2 67O 10 68O 1894 — — 60O 3OO — 5 7O0 62 70O 189ö — — 1O()() 2()O:2O 10 60O 26 50O Laks— og sjøørretfiske i Hitteren og Fillan: 1891 — — — — 24 8()5 kr. n 18s):2 — — — — 1ð()14 „ 1s93 — — — — 22 416 „ 1894 — — — — 11;—.24Ö „ 189—5 — — — — 16 730 „ Andre fiskerier i Hitteren og Fillan: l891 — — — — 74OO kr. 1892 — — — — 240o „ 189s — — — —:24oo „ 1894 — — — — 2.1.o0 „ 189ð — — — — 46OO „ I Hitteren herred drives for tiden ingen gruber; men flere ertsforekomster kjendes. J er nmalm har været drevet i to gruber for Mostadmarkens jernverk. Den ene af disse er Henriksøens grube, muthet i 1801. Malmen er betegnet som fattig. Den anden er Grønø grube, ca. 3 km. fra den førstnævnte, muthet i 1807. Malxnen skal have været rig magnetjernsten, men