Side:Norges land og folk - Søndre Trondhjems amt 2.djvu/326

RoRG HEB.HE1). 319 Rørosbanen og hovedveien mellem Trondhjem og Kristiania gaar gjennem herredet og er før omtalt (I., pag. 205 og 218L Andre rodelagte kjøreveie er: Vei fra broen for hovedveien over Lundasokna nær Lundemo jernbanestation og østover langs elvens søndre side indtil broen over samme elv ved Sagbakken er en 3 m. bred, god grusvei. Dens længde er ca. 2 km. En omkring 1865 anlagt vei gaar fra Hovin jernbanestation over til Hølandet. Navnlig for dette herred er den af stor betyd- ning. Veien er en god, 3 m. bred grusvei. Længde inden Horg herred ca. 16 km. Vei fra hovedveien, med bro over nordre ende af Gulfossen og langs jernbanelinien paa Gulelvens vestside, gaar ind i Støren herred, hvor den igjen støder til hovedveien ved Haga bro. Veien er omtrent af samme beskaffenhed som de forannævnte. Længde ca. 9 km. Den samlede længde af herredets rodelagte bygdeveie er saaledes ca. 27 km. Der er flere andre kjørbare veie. Fra hovedveien nordligst i herredet fører veie: a) forbi Eggengaardene og b) forbi Rognbrøigaardene og videre over Mostad- bækken ind i FIaa herred. Bygdeveien langs Lundasokna fortsættes med bro over denne som kjørbar gaardsvei indtil gaarden Lunderydningen. 0mkring Horg kirke findes et helt net af kjørbare gaardsveie, der forener de talrige her liggende gaarde indbyrdes og med hovedveien. Vei gaar fra Flaa herred langs Gulas vestside lige til Hovin jernbanestation. Vei fra sidstnævnte vei ved søndre Hovin gaar om Tømme- gaardene og forbi Damtjern ind iHølandet, hvor den fører til gaarden Grøte. Denne, ligesom den sidst omtalte vei, er meget bakket. En sidegren til den forrige fører fra Sørtømme over Moum til bygdeveien fra Hovin station til Hølandets kirke til pladsen Grøtdal og fortsættes over denne vei langs Sandaaens nordside til gaarden Sandholt. Flere af de anførte kjørbare veie er i en meget mislig til- stand, men benyttes dog til alslags kjøring fra og til gaardene. Hei-redet er delt i 7 skoIekredse med 305 undervisningsberet- tigede børn, 6 lærere og 1 lærerinde. Kommunens udgifter ’udgjorde i 1893 38 480 kr., hvoraf 6551 kr. til fattigvæsenet.