V.‘1;1(ST1.1vP:T. 305 Fjeldarve, (1l.S—im hirt(1, (lZS“í7l(? stri(—ta; en art kattefod, amm- naria c-arpathiCa; av-meria .s“ib-iriCa,— en-blomstret klokke, (“ampanula mi-§flora; flere stararter, som varmt Capitafa, aar-e.1: misan(lra, (ea“r(?.B nardina og Care.B pedafa; fjeldkurre1, (“hamæor(—his alpina; rublom- arterne: (lraba alpi)1—a, draba (“ras.S“?§folia og dø-aba nivalis; elyna spiCata; smaasøte, genti(ma tenella; o.rytropis lapponiea; 2 arter myrklæg: pedieular-is —flamm-ea og pe(liCular1is hirsata; poa fla1:uosa; lappisk alpe- rose, rho(lo(len(lron lappon‘i(Pum; en bergsi1dre, sa:Bijraga hieraCifolia. Andre p1anter, som forekommer meget hyppigere paa glimmer- skiferen end paa haarde bergarter, er: Fjeld-bunke, aira alpina; braya alp“ina, (:ar()ɔ(P ustulata, (:atabrosa alg‘ida; en art frytle, luZula ar(:tiCa; en art so1eie, rammCulus sulph«ureus; smaaarve, sagiua nivalis; (m(lromeda ten-—a-gona, av-n-iCa alpina, aarer rupestris; to arter rub1om, draba h“irta elatio-r og draba “laCtea; rein- b1om, d-ryas oCtopetala; h1ieroChloa alpina, luZula Wahlenbergii, phaca “frigida, potentilla ni1:ea, u:ahlberg(1lla apetala, æoodsia glabella. Nogle af disse forekommer i store mængder og danner hele tæpper paa glimmerskiferen, saaledes reinblom, dryas o(:topetala og and-romeda tetragona, hvilken sidste endog anvendes som brænde. Mindre afhængige af undergrundens beskaffenhed er: “ Smaasnelle, eguisetum s(“irpoides; berglok, (Yystopteris montana; fjeld-kraakefod, ly(—opodium alpinum; fjeldkjevle, phleum alpinum; aira “fleæuosa v. montana,— fjeldrap, poa Zalpina, poa (“(es“ia; trisetzme subspi(—atum; stararterne: Careæ alpina, (ïare:1: atrata, varer lagopina og (:are;(P pulla; fjeld-myruld: (?riophorum alpinum; kløv-siv, jun(—us fr“ijidus, —jl0H„’II—S triglz(mis; aks-frytle, lam-la spiC(1ta; bjørnebrod, tofl- Pldia bore(1lis; dverg-birk, betula na“na pi1arterne: salZ12r glauCa, salia: he-rba(—()a, sali.1: lanata, sal-i.r lapponum og sal“i;B myrs-inites; fj eldsyre, oxyria 1ligyna; fjeld-peStrod, petasites.frigida; erigeron alpinus„ erigeron unijlorus, saassm“ea alpi1aa; fjeld-svæve, hiera(“ium alpinum; sne-søte, gemt-iana “imlis; fjeld-veronika, v(+roni(§a alpi-)1—a; klippe-veronika, b’6ÞI’O“)2i(f(l .(:aa?atilis,— sorttop, barfsia alpin-a; fjeld-myrklæg, p(?(l-i(—ula1“is lappo- ni(“a; fjeld-tættegræs, ping1(i(“ula aZpina; to arter aurikel, primala s(ïoti1—a og primula stri(éta .— rypebær, ar(“fostaphylos alpina; andromeda hypnoides; blaalyng, phyllodo(Pe (?oerulea; grepplyng, aZalea proCumbens; fjeldpryd, diapensia lappomZ(—a; rosenrod, rhodiola rosea; gulsi1dre, saæij’raga aiZoi(les; rødsildre, sa;Y:ifraga opposit(folia; bergfrue, sa;1;—i- .fraga Cotyle(lon, sa.)(?“(ji“aga r-ivalar-is-; stjernesildre, sa:1:—ífraga stellaø”is; fjeld-frøstjerne, th-ali(:(“1—Hm alpimcm; dvergsoleie, ramm(rulus pyg-mæus; sne-soleie, 7’(Ul“llÞ)2CltlIt-S’ nivalis; fjeld-fio1, viola biflora; fjeldarve, alsine bijiora; C(ð)’(l8tíltm alpim1m, (—er(1st-ium trigym1m, (’(.’f(2—StílMIl arc- tiCum; fjeld-smelde, .s“ilene a(—(mli.C:; fjeld-tjæreblom, vis(—ar-ia alpina,— krækling, empefram nigrum .— fjeld-marika-abe, al(—hemilla alpina; rubuS— (t)’CZ*íC2t-S’; trefingerurt, sibbal(lia p-ro(“umbens fjeld-astragel, astragal“u“s“ alpinus. 20 — Tromsø amt.
Side:Norges land og folk - Tromsø amt 1.djvu/316
Denne siden er ikke korrekturlest