Side:Norsk mållære.djvu/16

Denne siden er korrekturlest

vuðsetning. 3, millom hovuðsetning og undersetning, når denne siðste høyre til ei anna hovuðsetning.

Merkn. Brukjen av prik, prikstrek og (deilvis) tverstrek er mykje osteð. De tykkjes best å sløyfe ein slik millomting som prikstrek og bruke prik (og tverstrek) istaðen.

  1. Tviprik (:) vet set: 1, førre ei oprekning. 2, etter den hovuðsetningjen, som gjiv tilkjenne, at eins tanke eller orð vert avskrevne orðret, men ikkje utan at denne hovuðsetningja stend førre avskriften, elles vert de set berre tverstrek.
  2. Avsrkiftteikn („ “) vert set førre og etter ei orðret avskrift av eins tanka eller orð.
  3. Spørsmålsteikn (?) vert set etter eit beintframt spørsmål.
  4. Utropsteikn (!) vert set etter eit utrop, enten de er ei heil setning eller berre eit orð, og etter ei tilsetsetning.
  5. Tankestrek (—) vert set: 1, når de kjem noko i setningjen, som er oventand, eller som lesaren skal anse vel på. 2, når setningja vert avbrote. I siðste tilfelle vert ofte ei reið með prikka bruka istaðen.
  6. Klemmo ( ) vert set førre og etter ei setning eller eit orð, som inneheld ei utgreiðning eller merknað, som ikkje er nauðtorveleg for meiningjen og oftast heng noko laust samen með henne.
  7. Optakteikn(:,: :,:) eller (ǀ: :ǀ) vert set førre og etter orð, som skal lesas eller syngas tvo gonga
Brigdelære
Tingorðe.

§ 38. Hjå tingorðe er å merkje: kjøn, tal, peik og høve.

39. Kjøn. Kvar ting vert tenkt enten som han av slagje, ho av slagje eller au som kjønlaus. Með syn på kjøne får vi soleiðs 3 slag tingorð: hankjøninga, hokjønninga og kjønlausinga. Kjøne kjenne ein på kjønsorðe (§ 14). Ein hest, ei ku, eit tre.

§ 40. Tal. Tingorðe har tvo talforme, ei for