| Hovuðhøve | nål | nål-a | nål-e (r) | nål-e-ne |
| Mothøve | ||||
| Siðehøve | nål | nål-en | nål-e (r) | nålom |
| Hovuðhøve | klokke | klokk-a | klokk-o (r) | klokk-o-ne |
| Mothøve | ||||
| Siðehøve | klokke | klokk-on | klokk-o (r) | klokk-om |
| Hovuðhøve | fat | fat-e | fat | fat-a |
| Mothøve | ||||
| Siðehøve | fat | fat-e | fat | fat-om |
| Eigjehøve | fat-s | |||
| Hovuðhøve | høve | høve | høve | høv-a |
| Mothøve | ||||
| Siðehøve | høve | høve | høve | høv-om |
| Eigehøve | høve-s |
Merkn. 1. Hovuðh. auga(e) auga augo augo-ne (§ 52).
Merkn. 2 Den r, som er set i klemmo i peikl. fl. hjå hankjøningom, vert ikkje uttalt utan i Robygdelagje, Telemarkjen og Harðanger, (der dei segje: stolar, endar) og sørdeilen av Åkershus fylkje Amt) (der dei segje: stoler, ender). I dei orðom i §48, 4, der r er set til, har han ei viðare utbreiðing. Hokjøningane har r i dei same landsdeilom som hankjøningane og lite grand viðare. I dei i § 50, 3 opnemnte har r ei viðare utbreiðing og er difor tilset der. I utpeika form i fl. er r dauð over de heile land, altso ikkje: stolarne, endarne, nålerne (a), klokkorne (a) nokon stað.
§ 45. Mothøv er i alle 3 kjøn likt hovuðhøve.
§ 46. Siðehøve har «om» i alle kjøn i utp. fleirtal. Hokjøningane har en eller on i utp. eintal; en har dei, som ende på meðlyð, on dei, som ende på ein sjølvlyð. Elles er siðeh. likt hovuðh. i alle kjønom.
Merkn. Mange målføre bruke au siðehøve i eintal for hankjøningom, men denne forma er då ikkje på langt nære so sams som hos hokjøningom og må opgjivas. Hjå kjønlausingom staves hovuðhøve og siðeheve eins i eitntal, men tonefalle er eit anna.
