Side:Norsk mållære.djvu/20

Denne siden er korrekturlest

førom, som har a, (ane), får eit endande g og k aldri j etter seg i fleirtal, t. d. drik (fl. drikka, drikkom), men dei målføra, som har e, (ene), får i desse tilfellom j, t. d. drik (fl.

drikkje). I eint. vert j inskoten førre ein sjølvlyð: veik (veikjen).

belg lest (12 tunno) stað
bjørn (sj. bjørne) leð stelk
brest lem styng
drik lot (ogso: lut) svelg
famn(ogso hokj.) mon veik
gjest rev (sjeldom: reve) veg (til ferðsel)
gong ryg veng
høl (i ei elv) ryk verk
kvist skjenk vev
leist (t. d . hoseleist) sleng ørn (ogso hokj.)
  • Følgjande hankjønninga, som er meire eller minre mønsterlause.
  • Eintal. Fleirtal.
    Hovuðhøve. Hovuðhøve. Siðehøve.
    spon spona og spøne sponom
    tåt tåtta og tætte tåttom
    vot votta og (sjeldom) vette vottom
    trøm (trøma) og treme trømom
    son søne sonom
    far fara og feðer farom og feðrom
    negl negla og negler neglom og naglom
    nagl
    fot føter (føt) fotom
    bror brør brorom
    man menner (men) mannom og mennom
    ljå ljåa og ljå ljåom
    sko sko (r) skoom
    bog boga og bøger bogom
    hov (hesthov) hova og høver hovom
    De siðste er ofte hokjøning og heite då høver i fleirtal.

    § 49. Som ende (§ 44, a) vert alle hankj. brigde som ende på e, undtakand: bonðe (fl. bønðer eller bonða Siðehøve: bonðom).