Merkn. Den forma av skapnaðmåten vert nemnt, som han
har etter forme av hjelpeverkeorðe: ha (§ 64, 4, g).
§ 80. Til å framstelle dei skjelte utsegjemåtane, tiðene og verkesetta, vert i mange tilfelle bruka følgjande hjelpeverkeorð, (§ 17 merkn. 2), som har desse merkjeformene:
| Notið. | Førtið. | ||
| Tingmåte. | Forteljem. | Forteljem. | Skapnaðm. |
| ha | har (hev) | hadde | havt |
| vera (biðe) | er (bið) | var (beið) | vore (beðe) |
| vilje | vil | vilde | vilja |
| skulle | skal | skulde | skulla |
| verte (bli, bi) | vert (bli, bi) | vart (blei, bei) | vorte (blet) |
| måtte | må | måtte | måtta (måt) |
Merkn. Både i hjelpeverkeorðom og i dei fleste andre verkeorðom er eintal og fleirtal ålmennelegt eins (§ 75).
§ 81. Með syn på den måten, som verkeorða har i forteljemåten i førtiðen, vert dei deilte i 3 slag. Dei fleste får brigde: a. (a-orð), andre: te el. de (el. dde), (te-orð el. de-orð), og trije slagje har lyðsprang utan endebrigde, (lyðsprangorð) (§ 10).
Merkn. Til desse 3 slagom kjem nokre, som i meire eller minre mon er mønsterlause (§ 100, 3).
§ 82. Døme på alle 3 slag:
| I. A-orð. (§§ 83, 84,1. 85,1. 86,1) | |||
| Notið. | Førtið. | ||
| Tingm. | Forteljem. | Forteljem. | Skapnaðm. |
| kaste | eint. kast-e (r) | kast-a | kast-a |
| fleirt. kast-e | |||
| Te-orð og de-orð. (§§ 83. 84,2. 85,2. 86,2.). | |||
| tru | eint. trur (tru) | tru-dde | trud |
| fleirtl. tru | |||
