§ 89. Denne har berre notið og er både i eintal og fleirtal lik roten, t. d. Kom, guta! Spring, unge!
§ 90. Denne måten har no oftast berre notið og har der brigle e, t. d. Guð trøyste og hjelpe meg!
§91. Dei formene, som er omtalt i §§ 83—90, høyre, með undantak av skapnaðmåten i førtiðen (og deilvis i notiðen) de gjerande verksette til. Dei andre formene for dette verkesette vert dana veð hjelpeverkeorð (§ 93).
§ 12. De veðgjorte verkesette vert som oftast dana veð hjelpeverkeorð; men i nokre tilfelle har de au eigne forme veð siðon av desse. Desse tilfelle er:
- Tingmåten i notiðen, som vert dana ves brigde: as (åldri: es): tak-as, kast-as.
- Forteljemåten i notiðen og førtiðen, som leg s (el. es) til de gjerande verkesette. Brigde r sløyfes, om de fins. Kast-es, fin-s; konone døm-te-s.
- Skapnaðmåten i førtiðen har veðgjort meining i seg. Ein dømt man ɔ: ein man, som er dømt (ikkje: som har dømt).
Merkn. 1. Om formene i de veðgjorte verkesette, både dei osamensette og dei samensette sjå § 94.
Merkn. 2. Formene for dei so kalla atterverkande verkeorðom er like s-formom for de veðgjorte verkesette, t. d. dragas, dregs, drogs, dregjes.
