Side:Norskaandslivih00unkngoog.djvu/296

Denne siden er korrekturlest
283

liv i ti minutter. Berøringen med virkeligheten frembringer en eksplosion, som sprænger hans hjerne og i fantastisk vanvid vandrer han ind i det øde intet.

Erling staar bedøvet av slaget, stirrer paa den kjære avdøde uten at forstaa noget. Men han kommer sig nok, — ti i ham er der intet tragisk stof.

(1905.)